Politiks uttalelse vedtatt på Venstrekvinnelaget landsmøte 4.februar 2024
Den nye voldserstatningsloven trådte i kraft den 01.01.2023, og har medført betydelige endringer i retten til voldserstatning. Endringene er dessverre ikke bare til det bedre, og Venstrekvinnelaget uttrykker sterk bekymring for hvordan loven svekker voldsutsattes rettigheter.
Et resultat av den nye voldserstatningsloven er at de voldsutsattes personvern utsettes for et stort press. Påstått gjerningsperson er nemlig blitt gjort til part i saken, som vil si at vedkommende har krav på innsyn i de saksopplysningene som er relevant for erstatningskravet. Eksempler på potensielt relevante saksopplysninger er sensitiv informasjon om den voldsutsatte, som fullstendige helsejournaler og sykemeldingshistorikk. Opplysningene sendes digitalt til gjerningspersonen gjennom Digipost, med risiko for videreformidling og nye overgrep.
En annen konsekvens av den nye voldserstatningsloven er at langt færre voldsformer nå gir rett til voldserstatning. For eksempel innebærer ikke lengre kroppskrenkelser, trusler og personforfølgelse krav på voldserstatning, til tross for at dette er utbredte straffbare handlinger. Videre er voldsutsatte gitt kortere frister for å kreve erstatning, noe som innebærer større risiko for rettstap hvis man skulle glemme en frist, eller mangler informasjon om fristen.
Regelverket for voldserstatning er uten tvil blitt mer komplisert gjennom den nye voldserstatningsloven, samtidig som loven innebærer at voldsutsatte ikke lengre tilbys gratis advokatbistand ved fremsettelse av krav om voldserstatning.
Venstrekvinnelaget vil:
– at den nye voldserstatningsloven gjennomgås med kritisk blikk
– at voldsutasatte som søker voldserstatning ikke skal risikere nye overgrep gjennom spredning av sensitiv informasjon
– at utsatte igjen skal tilbys advokatbistand ved fremsettelse av krav om voldserstatning
