Sist endret ved Landsmøtet i Oslo lørdag 4. februar 2024

Innledning 

Norges Venstrekvinnelag er en sideorganisasjon av det politiske partiet Venstre. Organisasjonen arbeider for å løfte kvinnelige politikere i Venstre, å være en likestillingspolitisk tenketank for Venstre og fremme  sosialliberal feminisme i samfunnet.

I utviklingen av velferdsstaten har Venstre og Venstrekvinnelaget spilt en betydningsfull rolle som forkjempere for sosial rettferdighet, inkludering og trygghet i det norske samfunnet. Gjennom vårt politiske engasjement og innsats har vi bidratt til etableringen og styrkingen av grunnleggende velferdstjenester som har formet Norge til et land kjent for sin omfattende velferdsmodell.

Venstrekvinnelaget arbeider for en verden der kvinner og menn har samme friheter, rettigheter, plikter og muligheter innen alle vesentlige områder i livet. Alle som identifiserer seg som kvinner eller tredje kjønnskategori som støtter Venstrekvinnelagets formål, og som ikke er medlem i et annet politisk partis kvinneorganisasjon, kan bli medlemmer. Menn kan være støttemedlemmer. Venstrekvinnelaget er representert i Venstres landsstyre.

 Norges Venstrekvinnelag vil:

  • Arbeide mot rasisme og all form for diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder.
  • Sikre at alle kjønn har reell lik rett og tilgang til alle deler av samfunnet, det være seg innenfor utdanning, politikk eller arbeid.
  • Støtte bruk av kjønnskvotering for å få kjønnsbalansert innflytelse på makt innen politikk, arbeidsliv og næringsliv, og i styrer både i offentlig og privat sektor. 



1. Vår visjon

Norges Venstrekvinnlags visjon er å ha et samfunn drevet av sosialliberale verdier, der mangfoldet i hver enkelt borger blir framhevet som grunnlaget for et skapende og inkluderende fellesskap. 

Vi tror på et samfunn der individuell frihet og sosialt ansvar går hånd i hånd, der hver enkelt persons rettigheter og verdighet blir respektert og beskyttet.

Vi vil ha et samfunn der alle mennesker, uavhengig av bakgrunn, kjønn, seksuell orientering, funksjonsnivå, etnisk tilhørighet eller økonomisk status, har like muligheter til å utfolde sitt potensial. Dette inkluderer tilgang til god utdanning, helsetjenester og grunnleggende velferdsgoder. Vi tror på et samfunn der ingen blir etterlatt, der ingen lider under byrden av diskriminering, rasisme eller ekskludering.

Vår visjon handler om å bygge broer mellom ulike grupper og individer gjennom dialog, samarbeid og gjensidig respekt. Vi tror at en inkluderende tilnærming til politikk og beslutningstagning kan skape en sterkere samhørighet og et mer rettferdig samfunn. Vi ønsker å fremme en kultur der ulikheter blir sett på som en styrke og en kilde til kreativitet, der alle stemmer blir hørt og verdsatt.

Gjennom å omfavne sosialliberale verdier som individuell frihet, rettferdighet og like muligheter, streber vi etter å bygge et samfunn der alle kan leve livene sine uten frykt for diskriminering.

Norges Venstrekvinnelag skal arbeide for at flere kvinner blir engasjert i Venstres politiske arbeid.

2. Skole og utdanning – en mer likestilt fremtid

Utdanningspolitikk er sentral for å bygge gode og bærekraftige demokratier og samfunnsstrukturer for framtidas generasjoner. Skolen er ved siden av familien den viktigste arenaen for sosial tilhørighet og livsmestring, og legge grunnlaget for trygge yrkes- og utdanningsvalg i framtida. Opplæringa skal sikre individets rett til utdanning og forebygge mobbing og utenforskap som ufrivillig skolefravær og frafall. Skolesystemet skal bidra til medborgerskap og dannelse, som skaper verdier og holdninger til demokrati, likeverd og respekt for andre mennesker. Skolepolitikk skal utjevne de økonomiske og sosiokulturelle forskjeller i samfunnet og fremme mangfold og likeverd, likestilling og frihet for kvinner og jenter. Rådgivere i skolesektoren skal oppmuntre elevene til å gjøre modige utdannings- og yrkesvalg.

Utdanningsløpet skal legge til rette for frihet og muligheter gjennom individuelt tilpasset opplæring og talentutvikling gjennom økt satsing på entreprenørskap, de praktiske og estetiske fagene i skolen.

Kompetansen og bevisstheten hos ansatte om mangfold, inkludering, kjønn, kjønnsroller, kjønnsnøytral lek og aktiviteter i barnehage, grunnskole og i videregående opplæring må økes gjennom etterutdanning/kursing og innføres i utdanninga av ansatte i barnehage, grunnskole og i videregående opplæring. Mangfold i etnisitet og kjønn i befolkningen må gjenspeiles blant ansatte i barnehage- og skolesektoren. 

Seksualundervisningen bør ha fokus på mangfold av kjønn, legning og tenningsmønster, god seksuell helse, grensesetting og forebygging av seksuelle overgrep. Undervisningen må tilpasses ut fra alderen til barnet, ungdommen og den unge voksne, og holdes av for eksempel helsesykepleiere eller andre med riktig kompetanse. 

Ifølge SSB er kvinneandelen blant kvinnelige professorer økende fra 2012 til 2022 på alle fagområder. Samtidig er tallet under 50% på de aller fleste områder. Norges Venstrekvinnelag ønsker at denne utviklingen skal fortsette, slik at vi får bedre kjønnsbalanse på alle områder i akademia.

Venstrekvinnelaget vil:

  • innføre mer praktiske valgfag i grunnskolen.
  • tilrettelegge undervisning og fag i skolen slik at ingen opplever utenforskap.
  • Ha flere yrkesrettede valgfag.
  • arbeide for bedre samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner når ungdomsskoleelevene skal velge fagområder ved videregående skoler.
  • at ungdomsskoleelever kan besøke og bli kjent med flere ulike programområder ved vgo.
  • styrke tiltakene for å støtte den positive trenden for å øke kvinneandelen blant professorer ved høgskoler og universitet, og særlig innenfor de teknologiske områdene.
  • innføre kjønnspoeng ved profesjonsutdanninger med dårlig kjønnsbalanse.

3. Arbeidsliv og entreprenørskap

Mye av det sosialliberale likestillingsarbeidet må gjøres innenfor feltet utdannings- arbeidslivspolitikk. For at alle kvinner kan gjøre gode valg og strategiske valg for fremtiden, som sikrer dem sosial og økonomisk frihet. Utdanning, karriere og yrkesvalg ligger i stor grad til rette for lønnsbetingelser og pensjonsrettigheter, som må sees i sammenheng med livsløp og verdivalg som omsorgsarbeid i hjemmet eller frivillig arbeid. Venstrekvinnelaget ønsker å fremme god politikk med tydelige insentiver, skape gode rammebetingelser for å rekruttere flere kvinnelige ledere og rollemodeller innen politikk, offentlig og privat sektor. 

Arbeidsliv bør i større grad tilpasses livets ulike faser. Mye gjenstår før arbeidsmarkedet er like tilgjengelig for alle, spesielt for personer som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Entreprenørskap og innovasjon, for og med kvinner, som etablerer virksomheter og skaper nye verdier, bidrar til både samfunnsendring og er viktig likestillingsarbeid. 

Norges Venstrekvinnelag vil 

  •  at det skal være lik lønn for likt arbeid i Norge. 
  • arbeide for å heve statusen til de tradisjonelle kvinneyrkene gjennom høyere lønn og kompetanseheving. 
  • arbeide for at skillelinjene mellom kvinne- og mannsdominerte yrker blir mindre gjennom å fremme utradisjonelle valg og løfte yrkesfaglige studieretninger.
  • ha handlingsplaner og incentivordninger for å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked som typiske deltids-og lavtlønte yrker og styrke tiltak som bidrar til rekruttering på tvers av tradisjonelle yrker og utdanningsvalg.
  • fremme politikk som stimulerer og legger til rette for at kvinner enklere kan etablere bedrifter.
  • at de som ønsker det innen helse- og omsorgsektoren skal få fulle stillinger.
  • at lønna i omsorgs- og helseyrkene heves.
  • at lønna for lærere heves 
  • sette krav til arbeidsgiver om at turnusarbeideres livssituasjon skal hensyntas ved oppsett av turnus.
  • at frivillighet og annet sosialt omsorgsarbeid anerkjennes som en viktig del av humankapitalen som særlig kvinner bidrar med inn i samfunnsøkonomien, og at det etableres incentiv og støtteordninger for å endre lønns- og skatte og pensjonssystem.
  • at offentlige møter i større grad legges til slik at det er mulig å kombinere verv med familieliv. 
  • at aldersdiskriminering skal motarbeides gjennom å endre holdninger hos arbeidsgiver 
  • sikre gode incentivordninger gjennom flerpartsamarbeid med forvaltning, offentlig og privat sektor, skal stimulere og etablere kompetansesenter og nettverk for at kvinnelige entreprenører kan starte og utvikle egne virksomheter. 
  • at det skal legges til rette for et incentiv- og skattesystem som bidrar til innovasjon i offentlig virksomhet og i allerede eksisterende bedrifter.
  • Ha universell utforming og implementering av CRPD i den norske lov for bedre tilpasset arbeidsplasser og bedre inkludering av arbeidstakere med funksjonsnedsettelse.
  • gjøre det lettere å kombinere noen grad av yrkesaktivitet og frivillige verv med uføre- og alderspensjon uten å risikere økonomisk tap.

4. Familiepolitikk

Kvinners muligheter i samfunnet er sterkt knyttet til den familiepolitikken som føres. En bedring i rammebetingelsene for småbarnsfamilier vil være en god investering, både for familiene og for likestilling. Venstrekvinnelaget ønsker en politikk som fører til størst mulig frihet for familien uansett hvordan den er sammensatt. Familier består av individer som skal skape det gode liv sammen, og samfunnet skal legge til rette for individuelle løsninger. Fokus på ensliges situasjon kan bety mye for kvinner.

Norges Venstrekvinnelag vil 

  • at barnehage og SFO-tilbudet er fleksibelt, rimelig og med kvalifisert personale. 
  • sikre at barn i lavinntektsfamilier har tilbud om gratis kjernetid både i barnehage og SFO.
  • at barneomsorg og øvrige pleie- og omsorgsoppgaver i familien som sparer samfunnet for betydelige kostnader og kompenseres med omsorgslønn, og med incentivordninger for nye livsløputregninger og pensjonsytelser.
  • at familievernkontorene og helsestasjonene skal ha fokus på kompetanseheving innenfor mangfolds- og voldsfeltet. 
  • at satsingen på forebyggende tiltak innen familie- og barnevern, og kommunale pilotprosjekter med mål om tidlig intervensjon i samarbeid med familiene må prioriteres. Høyere utdanningsnivå, økt kompetansekrav, yrkesetikk og egnethetskrav for ansettelser og jobb i barnevernet. 
  • at pleietrengende eldre skal få tilbud om omsorgs-, sykehjemsplass eller andre egnede boformer i det nærmiljøet de sogner til. Utredningstiden skal være effektiv og klageadgangen enkel. 
  • at enslige forsørgere, lavinntekts -familier og husstander som havner under fattigdomsgrensen, må hjelpes gjennom sosiale velferdsordninger som er behovsprøvet og individuelt tilpasset bl.a barnetrygd, sosial boligpolitikk, og skattesystemet, og tilskudd med gunstige startlån ved kjøp av bolig. 
  • ha en bedre ordning med foreldrepenger for studenter som får barn i siste semester eller like etter fullført grad. 
  • arbeide for at flere flyktninger, spesielt kvinnelige,  skal komme ut i arbeid og utdanning, blant annet gjennom å sikre tilgang på god språkopplæring, tilgang til arbeidslivet gjennom arbeidsplasser i nærområdet.
  • at foreldre til barn som har søkt men ikke fått barnehageplass fra barnet fyller ett år får ventestønad i stedet for kontantstøtte. 
  • at foreldrepermisjon utvides med mulighet for en frivillig ramme opp til 24 måneder, med kompensasjon som omsorgslønn med pensjonsopptjening.
  • åpne for fleksibelt og døgnåpent omsorgstilbud for barn som har foreldre med turnus-, kvelds- eller nattarbeid. 
  • styrke kommunale tiltak som ivaretar barn og unges oppvekstsvilkår med oppfølging av familier, gjennom tverretatlig samarbeid i førstelinjen som helsestasjon, familievernkontor, Bufdir, BUP, barnehage, skole mfl.
  • øke engangsstønaden for de som ikke har rett til foreldrepenger ved barnefødsel eller adopsjon til 1G.
  • ha barnehagegaranti i kortest mulig avstand innen kommunen rett etter fødselspermisjon.
  • At alle som oppholder seg i Norge skal ha rett til gratis selvbestemt abort.

4.1 Barn og unge 

 Alle barn og unge i hele landet har rett til en trygg og god oppvekst i mangfoldige lokalsamfunn, med likeverdige muligheter og rammevilkår. De må også få oppleve mangfold og ha frihet til å uttrykke sin identitet, utvikle sitt potensial og oppdage sine unike talenter, uavhengig av kjønn, etnisitet, sosial kulturell og/eller økonomisk bakgrunn gjennom gode skoler i trygge lokalsamfunn.

Barn og unge i omsorgsplassering og under barnevernets omsorg, skal ha krav på en individuell plan og sikres rett til å bli hørt og uttale seg etter barneloven. Planen skal gjelde til og med videregående opplæring.

Det må sikres en mest mulig forutsigbar og trygg oppvekst, som også ivaretar barn og unges egne ønsker og rettigheter til å opprettholde relasjoner og kontakt med sin øvrige biologiske familie. Satsingen på forebyggende barnevern må derfor styrkes, og tidlig tiltak i familien må prioriteres. 

NVKL vil konsekvensutrede og lovregulere tilgang og bruk av sosiale medier, gjennom et sterkere rettsvern for barn og ungdom. Dette kan forebygge overgrep på sosiale medier og digital mobbing og krenkelser, særlig rettet mot seksualisert mobbing og seksualisert vold og overgrep mot barn og unge på nett.

Seksualundervisninga i grunnskolen og i videregående opplæring må styrkes betraktelig. Skolehelsetjenesten styrkes som lavterskeltilbud, med tverrfaglige helsetjenester fra og med barnetrinnet og til og med videregående opplæring der helsesykepleier, psykolog, minoritetsrådgiver, miljøarbeider og fysio- og ergoterapeuter og andre relevante yrkesgrupper kan inngå. 

Norges Venstrekvinnelag vil :



  • at det skal være et forpliktende og tverrfaglig samarbeid mellom familien, skolevesen, helsevesen og politi for å forebygge seksuelle overgrep, rus, vold, mobbing og omsorgssvikt.

  • starte forebyggende tiltak blant ungdom mot mobbing og vold, både fysisk, digital og seksualisert mobbing. 

  • at vi må lovfeste rettigheter og tiltaksplan for kjønn- og seksualopplysning og digital kompetanse gjennom hele grunnopplæringen. Styrke kompetansen til ansatte i bhg og skoleverket om vold, mangfold og kjønnsmangfold

  • styrke seksualundervisningen med vekt på kroppsglede, nytelse, samtykke og grenser, og skeivt samliv. 



  • at det må bli større fleksibilitet knyttet til skolestart og mulighet for barn å starte ett år tidligere eller senere. 

5. Kvinnehelse

Venstrekvinnelaget vil ha en betydelig satsing på både forskning og behandling innen kvinnehelse. Kvinnehelseutvalget leverte sin NOU i mars 2023, og den konkluderte med at tiltak for kvinnehelse er underfinansiert. Typiske kvinnelidelser blir ikke diagnostisert og behandlet, noe som er belastende for den enkelte og samfunnet. 

Like viktig er kunnskap om forebygging. Vi vet for eksempel at kvinner har større sykefravær og slutter tidligere å arbeide. Men vi vet ikke nok om hvorfor. Venstrekvinnelaget går derfor inn for at det utarbeides en egen Stortingsmelding om kvinnehelse med konkrete, forpliktende tiltak.

5.1 Fremtidsrettet folkehelse  


Vi mener Norge bør være i forkant, ikke i etterkant, av våre nordiske naboer når det gjelder forebyggende helsearbeid og å ta i bruk helseteknologi og nye behandlingsformer. Norge ligger i dag etter våre naboland for eksempel når det gjelder vaksiner, screening, rimelige selvtester, stamcellebehandling, PET-scannere, bruk av nye medisiner, nye metoder og velferdsteknologi. Psykiske og fysiske helseutfordringer for kvinner er komplekse, med sammensatte årsaker og ofte skjulte eller diffuse symptomer. Det må satses mer på forskning og tverrfaglig kompetanse. Målsettingen må være at vi har minst mulig kontakt med leger og sykehus, fordi vi holder oss friske. Men også at vi kvinner får riktig hjelp til rett tid når vi trenger det.

Norges Venstrekvinnelag vil:

  •  at det skal bevilges mer penger til forskning der kvinner er undersøkelsesobjekt. 
  • ta initiativ til en forsøksordning sammen med sykehusene etter modell fra Stockholm, der en personlig jordmor følger gravide fra svangerskap til barnet er 16 uker. 
  • øke bemanning og åpningstidene på helsestasjonene, og etablere egne, lavterskel kvinnehelsehus fortrinnsvis gjennom offentlig-privat-samarbeid. 
  • arbeide for at kvinner tilbys kompetent ammehjelp og fysioterapi etter fødsel, og sikre tilbudet om hjemmebesøk etter fødsel.
  • arbeide for å stanse de planlagte reduksjonene i antall liggedøgn på sykehus for familier i barsel. 
  • arbeide for at helsetilbud og vaksineprogram når minoritetskvinner, og at flere av dem deltar i screeningprogrammer .
  • sikre fødselsberedskap og utdanningskapasitet for jordmødre for å gi fødende kvinner god fødsels- og barselomsorg over hele landet.
  • at seksualundervisningen på skolen bør gjøres av mennesker med riktig kompetanse, eventuelt helsepersonell.
  • at subsidiering av langtidsvirkende prevensjon skal tilbys kvinner opp til de er 30 år. 
  • at det skal innføres momsfritak på bind og tamponger, og produktene skal være lett tilgjengelige og gratis på skoler, universitet og høyskoler der det enda ikke er innført.
  • at  helsepersonell over hele landet skal ha god kunnskap om kvinnehelse, kvinnerelaterte sykdommer og symptomer som er spesifikke for kvinner.
  • kartlegge og redusere kvinners økende bruk av avhengighetsdannende, smertestillende opioider.
  • utvide det nasjonale mammografiprogrammet til å omfatte kvinner mellom 45 og 74 år. 
  • at HPV vaksinen skal tilbys kvinner og menn i alle aldre, med målsetting om å utrydde viruset på 5 år. 
  • at også eldre må tilbys brystbevarende kirurgi. 
  • satse mer på velferdsteknologi.
  • styrke tolketjenesten for minoritetsspråklige, inkludert samisk og norsk tegnspråk 
  • øke kunnskapen om LHBT-personer i helsevesenet.
  • inkludere personer med funksjonsvariasjon bedre i det ordinære folkehelsearbeidet. 
  • tilby rause og trygge BPA løsninger for både yngre og eldre kvinner.
  • styrke fastleger og andre helsepersonells kunnskap og informasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold, særlig i forhold til personer med kjønnsinkongruens.
  • at den nasjonale faglige retningslinjen for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens, innført i 2020, blir fulgt. 
  • Sikre tilbud om hormonbehandling ved overgangsalder
  • Alle med mistanke om en demenssykdom skal ha krav på utredning hos spesialisthelsetjenesten.
  • at det settes igang strakstiltak for å få benytte omvendt voldsalarm 

5.2 Reproduktiv helse

Norges Venstrekvinnelag vil:

  • utvide retten til selvbestemt abort til uke 18, og avvikle nemndene. 
  • Sikre implementering av tilbudet om tidlig ultralyd og Nipt-test.  
  • at rådgivning og oppfølging rundt fosterdiagnostikk skal være evidensbasert. 
  • styrke oppfølging av gravide i første trimester, og etter spontanabort.
  • ha bedre rådgivning og støttetilbud for kvinner som vurderer abort, og for kvinner som har tatt abort.
  • åpne for altruistisk surrogati. 
  • bedre støtten til personer med alvorlige medfødte sykdommer og deres familier.
  • utrede lovendring for å kunne benytte donert sæd etter donors død ved erklæring.

5.3 Kvinner i overgangsalder

Kvinner i overgangsalder. NVKL vil at kvinnehelse skal tas på alvor og tilrettelegge arbeidslivet for kvinner i overgangsalderen. Dette krever oppdatert kompetanse hos fastleger, tverrfaglig tilbud i spesialisthelsetjenesten og økt forskning styrket gjennom helhetlig behandlingstilbud og helsehus for kvinner i alle fylkeskommuner.

5.4 Helsearbeidere

Langt de fleste helsearbeidere er kvinner, og behovet er økende. Det krever tiltak.

Norges Venstrekvinnelag vil:

  • at det arbeides for en mer rasjonell oppgavefordeling mellom helsefagarbeidere og sykepleier/vernepleier. 
  • at andelen kompetente fagarbeidere innen pleie- og eldreomsorg økes
  • at lønns- og arbeidsbetingelser for omsorgsarbeidere må bedres, og tilpasses kvinnenes livssituasjon, for å redusere belastning og stress, og derved sykefravær og tidlig pensjonering.
  • at kompetansebehov for fremtiden må utredes ved universitets og fagskoler.
  • at helsearbeidere må kunne få stå i jobben inn i pensjonsalderen om de kan og vil, ikke tvangspensjoneres ved en gitt alder.
  • at det utredes hvorfor kvinner i helsefaglige yrker har så mye sykefravær og tidlig pensjonering.
  • at kvinner tilbys hele stillinger.
  • at valgfrihet må gjelde innen hjemmetjenesten, og faste hjelpere er særlig viktig ved hjemmebesøk hos sårbare, aleneboende kvinner.




6. Frihet fra vold 

Vold og spesielt vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser både for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem og er en av de største likestillingsutfordringene.

Fem prosent av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre. Over 20 prosent av kvinnene og nesten åtte prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år.

Nesten en tredjedel av befolkningen, 22 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene, oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter at de fylte 18 år. Ni prosent av kvinnene og litt under to prosent av mennene har blitt voldtatt i løpet av livet.

Litt over ni prosent av kvinnene og i underkant av to prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner. Kvinnene frykter i større grad enn menn å bli skadet eller drept. Nær fire prosent av kvinnene oppgir at de har blitt voldtatt av partner.

Vold kan være fysisk, psykisk, latent, økonomisk, seksuell, digital, materiell osv. Vold i nære relasjoner rammer særlig kvinner og barn, og henger ofte sammen med sosial utenforskap og fattigdom. Dette krever tverrfaglige samarbeid mellom private, frivillige og offentlige aktører, og etablere lavterskel tilbud og piloter i et flerpartsamarbeid. Flere sårbare grupper slik som eldre, barn, folk med nedsatt funksjonsevne og skeive er ekstra utsatt for alle typer vold. 

I det siste har også stalking fått økt oppmerksomhet som er en form for vold som rammer flest kvinner og som har store konsekvenser for dem som blir utsatt.

Norges Venstrekvinnelag vil : 

  • at krisesentre for alle kjønn sikres økonomisk med nødvendig faglig kvalitet. 
  • at distriktene får et likeverdig krisesentertilbud. 
  • at overgrepsmottak skal styrkes og sikres økonomisk.
  • at det legges til rette for større tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom krisesentre, kommuner, NAV, barnevernet og andre offentlige etater for en bedre oppfølging av voldsutsatte.
  • at det satses på forebygging og avdekking av vold og trusler. Økt kunnskap blant førstelinjetjeneste: Barnehage, skole, helsevesenet, politi, krisesentre om sårbare grupper og all form for vold, inkludert stalking.
  • at omvendt voldsalarm skal brukes mer på voldsutøvere
  • at voldsutsatte kvinner skal få god oppfølging og helsehjelp.
  • arbeide for å at politiet for økt ressurser for å prioritere vold-, voldtekts- og overgrepssaker.
  • ha en ny og bedre ordning for voldsoffererstatning og sikre rett til bistandsadvokat for ofre som søker erstatning.
  • styrke oppfølgingen som gis etter samlivsbrudd slik at foreldre skal kunne møte til mekling uten å møtes, og at familievernkontorene har mer ressurser til å følge opp samarbeidet mellom foreldre i vedvarende konflikt.

7. Eldrepolitikk og pensjon

Årene 2021-2030 er FNs tiår for sunn alderdom. Og arbeidet med utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn må bli en integrert del av folkehelsearbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Venstrekvinnene mener de beste løsningene kommer når sosiale entreprenører, frivilligheten og det offentlige går sammen for å se på eldrepolitikken med nye, innovative øyne. 

I alderdommen, som ellers i samfunnet er det kjønnspesifikke ulikheter. Det handler om et pensjonssystem som er lagt opp etter mennes yrkesliv, om aldersgrense og ytelser knyttet til ulike yrker som favoriserer typiske manneyrker, manglende innsats for boligutvikling og velferdsteknologi for enslige, og tiltak for aldersblanding. Eldre må få den hjelpen de trenger når de trenger det, og møte fagfolk med rett kompetanse til rett tid. Og pårørende må få hjelp til å forstå sine eldre, så de kan bidra bedre i en krevende livsfase. 

Over 1 million nordmenn er idag over 65 år. Per arbeidsfør ung er det ca 4 eldre. I 2030 regner man med at det er flere eldre med omsorgsbehov enn barn med omsorgsbehov i Norge. I 2022 var vi 5,4 millioner nordmenn. SSB regner med som mest sannsynlig fremskrivning at vi blir 6 millioner i 2050.

Den norske velferdsstaten forutsetter bred yrkesdeltakelse og sysselsetting, og det er derfor en politisk prioritering at det legges til rette for høy sysselsetting både blant yngre og eldre. Kvinner som menn. Eldre i Norge har over tid fått bedre helse, noe som gir mulighet til å stå lenger i arbeidet. Høyere sysselsetting blant eldre vil gi økt verdiskapning og økte skatteinntekter, og er derfor også et politisk mål. Men når vi legger til rette for høyere deltagelse i yrkeslivet, og skal forme fremtidens pensjonssystem, så må kjønnsperspektivet tas på alvor. 

Kvinner har 26 prosent mindre i pensjon enn menn. Litt over 70 prosent av norske kvinner er i jobb, og av disse jobber 47,6 prosent deltid. Mange kvinner har gjennom livet perioder med ulønnet permisjon, omsorgsoppgaver, større sykefravær og mer tidlig pensjonering pga bl.a slitasje. Samlet er yrkesløpet for mange kvinner en fattigdomsfelle når de blir pensjonister. Og over en tredjedel av kvinnene mottar verken alderspensjon eller yrkesinntekt, mot knapt en fjerdedel blant menn. Uførepensjon er en viktig inntektskilde for denne gruppen.

Venstrekvinnelaget ønsker et pensjonssystem bedre tilpasset kvinnenes yrkesliv. Aktuelt er debatten om AFP ordningen, der dagens ordning slår skjevt ut for typiske kvinneyrker og kvinners yrkesliv. For å kunne få AFP må man ha arbeidet i minst 20% stilling, i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. Hvis man mangler én dag på å oppfylle vilkårene, så mister man den oppsparte pensjonen. Arbeidstakere i service- og handelsnæringen, som ofte er kvinner, blir sjelden værende i samme jobb frem til pensjonsalder. Og mange kvinner må trappe ned grunnet dårlig helse og slitasje i særlig omsorgsyrkene. Andre opplever kanskje å bli sagt opp i årene 52-62 år, og har vanskelig for å få ny jobb. 

Vi har nærmere 140.000 minstepensjonister. Hele 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Denne andelen har vært på stedet hvil det siste tiåret. Årsaken til skjevheten er at kvinner har hatt lavere deltakelse i den del av arbeidsmarkedet som la til rette for pensjonsytelser basert på inntekt. Minstepensjonistene får en årlig utbetaling under det EU regner som fattigdomsgrense. I tillegg kommer en stor gruppe vi sjelden snakker om, «nest-minstepensjonistene». Andelen kvinnelige pensjonister som er fattige har vist en liten nedgang fra 14,7 til 13,8 prosent, mens den har den økt blant menn fra 4,2 til 5,0 prosent. 

Norges Venstrekvinnelag vil:

  • at eldre får retten til å stå i jobb så lenge de og arbeidsgiveren ønsker det, og eventuelt få vurdert sin restarbeidsevne og tilpasset arbeidsplasser.
  • pensjonsreformen må bedre tilpasses kvinners yrkesliv. 
  • kapasiteten i den offentlige eldreomsorgen må bygges kraftig ut med ulike løsninger, fra omsorgsboliger med døgnvakt og fellesrom, til avanserte sykehjem.
  • eldre må sikres valgfrihet når det gjelder tjenestetilbydere og type hjelp
  • eldre må bli trygge på, og kjent med sine hjemmehjelpere. Eldre skal ikke oppleve en stadig strøm av nye fjes. 
  • at eldre kvinner har krav på kvinnelige hjelp til bading og intimhygiene, ikke ufaglærte mannlige sommervikarer ol.  
  • eldre skal ha samme krav på hjelp til bedre psykisk helse som resten av befolkningen, og lider under depresjon, sorg og ensomhet 
  • flere menn må inn i omsorgsyrker ved kvotering 

8.Folkevalgte verv 

Norges Venstrekvinnelag vil:

  • at det offentlige skal føre statistikk om kjønnsfordeling, gjøre den tilgjengelig og utføre analyser for å kartlegge hvor det trengs mer likestillingsarbeid.
  • at det skal jobbes målrettet for å få flere kvinner inn i kommunale nemnder og selskap.
  • jobbe for mer åpenhet innen offentlig forvaltning, og for bedre håndhevelse av etiske regler som beskytter kvinner i ulike verv mot systematisk diskriminering.
  • sikre jevn kjønnsbalanse i ulike styringsmodeller
  • NVKL krever at kvinner sikres mot aldersdiskriminering i politikk, forvaltning og offentlig sektor med større representasjon av alle kvinner i alle aldre sikrer et levende demokrati.



9. Internasjonal politikk

Norges Venstrekvinnelag mener det er viktig at vi legger menneskerettighetene, FNs bærekraftsmål og demokratiutvikling til grunn for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Kvinners rettigheter er en selvsagt del av menneskerettighetene. Norge forventer av sine samarbeidsland at de har en positiv holdning til å gi alle kjønn like menneskerettigheter. En bærekraftig utvikling er avgjørende for fremtidige generasjoners mulighet til å leve frie liv.



Familieplanlegging og tilgang til prevensjon er kanskje de viktigste elementene i fattigdomsbekjempelse. Kvinners reproduktive helse må derfor være et prioritert fokusområde. Store barnekull begrenser kvinnenes frihet over egne liv. Og det begrenser muligheten til utdannelse og til å ta betalt arbeid, og dermed løfte seg og barna ut av fattigdom.  

Vold mot kvinner er et annet fokusområde, og ifølge Verdensbanken er vold et større problem for kvinner i alderen 15 til 44 år enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Det er behov for mer opplysning og bedre rettsikkerhet for utsatte kvinner.

En bærekraftig utvikling er avgjørende for fremtidige generasjoners mulighet til å leve gode liv. Kampen for klima og miljø er i høy grad en kvinnesak. Kvinner rammes hardt av matvareusikkerhet knyttet til klimaendringer, global oppvarming fører til flere naturkatastrofer, ørkenspredning og vannmangel. Uro og krigshandlinger vil øke i omfang når naturressurser er under press. Og verden kan forvente økende migrasjon fra sør til nord som følge av klimakrisen. 

Demokratiutvikling er grunnleggende i et fritt samfunn, og større politisk deltakelse av kvinner vil bidra til å styrke demokratiet. Målet må være at alle kjønn skal ha lik mulighet til å forme samfunnet og framtiden. 

Norges Venstrekvinnelag vil: 

  • styrke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter som grunnleggende menneskerettigheter 
  • kvinner skal ha tilgang på profesjonell fødselshjelp 
  • øke innsatsen for trygge aborter, og sørge for bedre tilgjengelighet til prevensjon 
  • at seksuelle overgrep i nære relasjoner og i ekteskap kriminaliseres internasjonalt
  • styrke innsatsen mot tvangsekteskap og barneekteskap 
  • prioritere seksualundervisning, familieplanlegging og mødres helse i bistandsarbeidet
  • æresvold og æresdrap må motarbeides gjennom internasjonale fora 



9.1 Retten til utdannelse og egen økonomi 

Utdanning skal, fra grunnskole til universitetsutdanning, være en global rettighet også for jenter og kvinner. Verden har ikke råd til å avstå fra halve menneskehetens kompetanse.

Både Verdensbanken og OECD har slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er det største hinder for økonomisk utvikling og vekst. Når kvinner får egne inntekter forandres ikke bare deres egne liv, men også deres familiers liv og dermed hele samfunnet. Kvinner må også få eierskap, og tilgang på kapital.



Norges Venstrekvinnelag vil at:

  • kvinner skal ha rett til fritt utdannings- og yrkesvalg. 
  • alle kjønn sikres retten til å selv velge om de vil gifte seg, og med hvem.
  • jevn kjønnsfordeling er målet i alle lands offentlige institusjoner og styrende organer. 
  • fordeling av foreldreretten og ansvar ikke skal påvirkes av foreldrenes kjønn.
  • alle kvinner må få rett til eierskap og egne inntekter.
  • de må ha rett til å arbeide og drive næringsvirksomhet.
  • ektefellers felles eiendom skal manifesteres i begges navn i skjøter og tilsvarende dokumenter. 
  • jordbruksreformer må inneholder løsninger for kvinners eiendoms- og forsørgelsesrett. 
  • at det fremmes mikrofinansløsninger for kvinner, til lavt rentenivå.
  • unge og voksne må få opplæring/kunnskap om egen økonomi for å sikre økonomisk selvstendighet.

9.2 Kvinner i områder med krig og konflikt 

Definisjonen av hva sikkerhet og forsvar er bygger på patriarkalske forestillinger og gamle tradisjoner. Men kvinner rammes like hardt, og iblant enda hardere. 

Menneskehandel for seksuelle formål er ifølge Europol den raskest økende inntektskilden for organisert kriminalitet i Europa. Ifølge FNs beregninger er minst 2,5 millioner mennesker årlig offer for menneskehandel. Flertallet er kvinner og barn. Og de er særlig utsatt i områder der det er krig, konflikt eller naturkatastrofer.

Per 05.11.2023 har det gått over to år siden den siste domfellelsen for menneskehandel i Norge. Siden introduksjonen av straffebudet som forbyr menneskehandel i 2003, har det bare vært totalt 52 domfellelser for menneskehandel. 



Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • at FNs deklarasjon 1325 «Kvinner, fred og sikkerhet» må ratifiseres og implementeres av alle stater. 
  • at voldtekt som våpen fordømmes som brudd på folkeretten.
  • at kvinner må bli representert ved forhandlingsbordet også i freds- og forsoningsprosesser.
  • at Genèvekonvensjonen skal inkludere et kjønnsperspektiv. 
  • at fredsbevarende og fredsbyggende innsats skal inkludere kjønnsperspektiv.

9.3 Menneskehandel og sex-arbeid nasjonalt og internasjonalt

Dagens sexkjøpslov, og spesielt «hallikparagrafen», gjør det vanskelig for sex-arbeidere å skape trygge rammer for virksomheten. Sex-arbeidere ønsker bedre rettigheter, og det er viktig at de som selv utøver det blir lyttet til.



Venstrekvinnelaget vil

  • at sexkjøpsloven endres slik at sex-arbeideres rettsikkerhet styrkes.
  • at de som selv tilbyr seksuelle tjenester skal lyttes til og tas på alvor når de løfter sine behov.
  • at sex-arbeidernes interesseorganisasjoner skal ha en reell medvirkningsmulighet i lovgivningsprosesser som omhandler sex-arbeid.
  • At menneskehandel for seksuelle formål bekjempes gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Norge må delta aktivt i EU sitt arbeid for å bekjempe menneskehandel.
  • at den forebyggende innsatsen mot sexkjøp må styrkes. 
  • at politiet gis økte og øremerkede midler til å avdekke og etterforske menneskehandel, slik at flere ofre for menneskehandel identifiseres og flere bakmenn avdekkes.
  • alle institusjoner som er i kontakt med mennesker med sårbarhet for menneskehandel bør gis jevnlig kompetanseløft på hva menneskehandel er og hvilke rettigheter ofre for menneskehandel har

10. Kultur, idrett og frivillig sektor

Idrett og frivillig sektor utgjør en viktig samfunnsøkonomisk ressurs og bidrar til mangfold og inkludering både individuelt og for idrettslaget. Vi ønsker en politikk som legger til rette for kvinners deltagelse og lederskap innen idrett, og løfte frem de gode rollemodeller innen toppidretten. Kvinnehelse, og særlig tanke på utfordringer rundt spiseforstyrrelser og kroppsfokus innen idretten og media, krever bred satsing på flere nivåer gjennom bedre økonomiske rammebetingelser og forskningsmidler.

Frivillig sektor og andre arenaer for sosialt og relasjonelt arbeid og verv, bidrar kvinner med samfunnsengasjement, humankapital og erfaringsbasert kompetanse. Frivillig arbeid innen idrett, veldedighet og politiske verv bør kompenseres og være tiltak for å styrke likestillings- og mangfoldsarbeidet, og fremme mer åpenhet, ytringsfrihet og demokrati.

Kultur er en viktig del av et å utvikle et demokrati og verdier som fremmer verdier som likeverd og mangfold i samfunnet. Kunst og kulturpolitikken er viktig for å få frem kvinners deltagelse, og deres stemmer er et bidrag til det offentlige ordskiftet og samfunnsdebatten.

Norges Venstrekvinnelag mener kulturskoler er viktig for barns utvikling og mangfold.  Kommunene må sikres tilstrekkelige overføringer til å kunne satse på kulturskolen. 

Arbeide for å utviske kjønnsubalanse og kjønnsdiskriminering innenfor idretten og jobbe for holdningsendringer til f.eks. hvem som kan være trener og hvilke aktiviteter kvinner kan utføre. 

Norges Venstrekvinnelaget vil at: 

  • det skal tilrettelegges for kvinnelige gründere innen kulturbransjen.
  • gjennomsiktigheten ved tildeling av midler bedres.
  • arbeide for en kjønnsbalanse i idrettsforbundenes styrer.
  • støtte at idrettsdrakter utformes etter de kvinnelige utøvernes ønsker, for å likestille utgangspunktet for prestasjon.
  • arbeide for at gutter og jenter får like muligheter i idrett.