Sist endret ved Landsmøtet i Oslo lørdag 18. januar 2020

Innledning 

Venstre har gjennom historien spilt en særdeles viktig rolle for utviklingen av det norske samfunnet og den moderne velferdsstaten ved å innføre allmenn offentlig grunnskole, arbeidervernlovgivning, sosiale ytelser, juryordningen, hemmelige valg og allmenn stemmerett for menn og for kvinner. Venstre spilte en avgjørende rolle i utviklingen av velferdsstaten. Grunnlaget for sykepenger, pensjoner og uføretrygd ble gjort for om lag 120 år siden i Venstreregjeringer. Åttetimersdagen var også et Venstre­prosjekt. Enkeltindividets fundamentale frihet og ansvar overfor eget liv er kjernen i et liberalt samfunn. Samtidig er det viktig å verne om det fellesskapet og sikkerhetsnettet som velferdsstaten er. I verdenssammenheng anses Norge for å ha kommet langt i arbeidet for likestilling mellom kjønn. Kvinners deltakelse i arbeidslivet har betydd mer for norsk økonomi og vår velferd, enn det oljeformuen har. 

Norges Venstrekvinnelag vil: 

  • Grunnlovsfeste forbud mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisk opprinnelse, funksjonsvariasjon, seksuell legning, livssyn eller andre vesentlige forhold. 
  • Sikre at alle kjønn har reell lik rett og tilgang til alle deler av samfunnet, det være seg innenfor utdanning, politikk eller arbeid 
  • Støtte bruk av kjønnskvotering for å få kjønnsbalansert innflytelse på makt innen politikk og arbeidsliv. 

Visjon og hva vi gjør 

Norges Venstrekvinnelag arbeider for en sosialliberal verden der alle kjønn har samme friheter, rettigheter, plikter og muligheter i livet. Det er mulig når alle kjønn har samme innflytelse og kan utvikle sine individuelle egenskaper og talent, uavhengig av kjønn. Vi skal være pådrivere for kvinners rettigheter. Vi vil bidra i opinionsdanning og delta i samfunnsdebatten. Vi vil ha flere kvinner engasjert i Venstres politiske arbeid. 

Arbeidsliv og entreprenørskap 

Mye av det sosialliberale likestillingsarbeidet må gjøres innenfor feltet arbeidslivspolitikk. 

Norges Venstrekvinnelag vil: 

  • At det skal være lik lønn for likt arbeid i Norge. 
  • Jobbe for å heve statusen til de tradisjonelle kvinneyrkene gjennom høyere lønn og mulighet til kompetanseheving. 
  • Jobbe for at skillene mellom «kvinneyrker» og «mannsyrker» viskes mer ut blant annet ved at det rekrutteres flere menn til omsorgs-­ og oppvekstyrker.
  • At staten skal stimulere, legge til rette for og gjøre det enklere for kvinner å etablere bedrifter. 
  • At det settes i gang tiltak både i privat og offentlig sektor for å få kvinner til å søke lederstillinger. 
  • At de som ønsker heltidsarbeid innenfor helse-­ og omsorgssektoren skal slippe å jobbe deltid.
  • Fosterforeldre og avlastningsfamilier skal ha like betingelser uavhengig av hvilken kommune omsorgsbarna kommer fra, samt krav på tjenestepensjon, sykepenger og feriepenger. 
  • Foreldrepermisjonen skal fortsatt være tredelt, hvor begge foreldrene får 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt med likedeling som utgangspunkt. Venstrekvinnelaget krever at arbeidsgivere legger til rette for at både fedre og mødre skal kunne ta ut sin del.
  • Menn må få selvstendig opptjeningsrett til farspermisjon og adopsjonspermisjon. 
  • Offentlig møter legges slik at det er mulig å kombinere verv med familieliv. 
  • Aldersdiskriminering skal motarbeides. 
  • Konkurranseutsetting av offentlige monopoler er en nøkkel både til kvinners sterkere stilling på arbeidsmarkedet, og til økt entreprenørskap for kvinner. 
  • Å sikre selvstendige næringsdrivende sosiale rettigheter vil gjøre at flere kvinner er villige til å satse på å starte sin egen bedrift. 
  • Alle norske stillingstitler skal være kjønnsnøytrale.
  • At det skal legges til rette for et incentiv- og skattesystem som bidrar til innovasjon i offentlige virksomheter og allerede eksisterende bedrifter.

Tilgjengelighet på arbeidsmarkedet 

En av fem personer som lever i Norge har en eller annen form for funksjonsvariasjon. Mye gjenstår før arbeidsmarkedet i Norge er like tilgjengelig for alle. Alle kjønn med funksjonsvariasjon må møte de samme rettighetene som de som ikke har funksjonsvariasjon. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det skal være større fleksibilitet i arbeidslivet for personer som av familiære eller helsemessige årsaker har problemer med å utføre arbeidsoppgaver på faste tidspunkter. 
  • Det gjennomføres mer konkrete tiltak som arbeidstrening, varig tilrettelagt arbeid og lønnstilskudd både i offentlig og privat del av arbeidsmarkedet for å gi «arbeidsrom for alle». 
  • Regelverket for ansettelse av personer med funksjonsvariasjon forenkles. 
  • Det skal systematisk jobbes for å nå målet om at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal ha funksjonsvariasjoner eller hull i CV-en.
  • Det i samarbeid med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene jobbes for at 5 prosentmålet også innføres for kommunal, ideell og privat sektor.

Folkevalgte verv 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det offentlige skal føre statistikk om kjønnsdeling, gjøre den tilgjengelig og utføre analyser for å kartlegge hvor det trengs mer likestillingsarbeid. 
  • Det skal jobbes målrettet for å få flere kvinner inn i kommunale nemnder og selskap. 
  • Jobbe for mer åpenhet innen offentlig forvaltning, og for bedre håndhevelse av etiske regler som beskytter kvinner i ulike verv mot systematisk diskriminering. 

Familiepolitikk 

Kvinners muligheter i samfunnet er sterkt knyttet til den familiepolitikken som føres. En bedring i rammebetingelsene for småbarnsfamilier vil være en god investering, både for familiene og for likestilling. Venstrekvinnelaget ønsker en politikk som fører til størst mulig frihet for familien uansett hvordan den er sammensatt. Familier består av individer som skal skape det gode liv sammen, og samfunnet skal legge til rette for individuelle løsninger. Mange kvinner lever alene. Fokus på singles situasjon kan bety mye for kvinner. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Økonomien for familier som trenger det bl.a. blir bedret ved å øke bostøtten for enslige forsørgere. 
  • Barnehage og SFO­-tilbudet er fleksibelt, rimelig og med kvalifisert personale. 
  • Barn i lavinntektsfamilier må få tilbud om gratis kjernetid både i barnehage og SFO.
  • Det arbeides for at kommunene bevilger tilstrekkelige midler til omsorgslønn og avlastningstiltak som gir pårørende et reelt alternativ. 
  • Familievernkontorene og helsestasjonene styrkes. 
  • Kommunale omsorgsfamilier skal ha krav på stabil oppfølging fra barnevernsetaten. 
  • Pleietrengende eldre skal få tilbud om omsorgs­- eller sykehjemsplass i det nærmiljøet de sogner til. Utredningstiden skal være effektiv og klageadgangen enkel. 
  • Aleneboende skal få spesielle aleneboertilskudd med gunstigere lån ved kjøp av bolig.
  • Sikre gode ordninger for studenter som får barn umiddelbart etter studiene, slik at denne gruppen ikke lenger faller mellom to stoler og verken får studielån eller foreldrepenger. 
  • Innføre en ordning med foreldrepenger for studenter som får barn like etter fullført grad. 
  • Jobbe for at flere innvandrerkvinner skal komme ut i arbeid og utdanning, blant annet gjennom å sikre tilgang på god språkopplæring. Arbeide mot ordninger som kontantstøtte, som gjør at det ikke lønner seg å gå inn i arbeidslivet, og som dermed øker risikoen for sosial kontroll. 
  • I steden for kontantstøtte får foreldre som søker om barnehageplass fra barnet fyller ett år ventestønad.

Barn og unge

Alle barn og unge i hele landet har rett til en trygg og god oppvekst, med like muligheter uavhengig av kjønn. Alle barn og unge må få mulighet til selvstendig utvikling og tenking gjennom gode skoler i trygge lokalsamfunn.

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det skal være et forpliktende og tverrfaglig samarbeid mellom familien, skolevesen, helsevesen og politi for å forebygge seksuelle overgrep, rus, vold, mobbing og omsorgssvikt. 
  • Subsidiering av langtidsvirkende hormonell prevensjon må skje frem til 24 år. 
  • Seksualundervisningen i grunnskolen må styrkes betraktelig. 
  • Skolehelsetjenesten styrkes som lavterskeltilbud, med tverrfaglige helsetjenester der helsesykepleier, psykolog, miljøarbeider og fysio/ergoteraptuer og andre relevante yrkesgrupper kan inngå.
  • Barnets beste skal alltid ligge til grunn ved omsorgsovertagelse. Barnevernet må få styrket sin kompetanse slik at de blir den hjelpeinstansen de var tiltenkt å være.
  • Satsingen på forebyggende barnevern må styrkes, og tidlig tiltak i familien må prioriteres.
  • Vurdere økte kompetansekrav og egnethetskrav for jobb i barnevernet.
  • Innføre bedre kontrollrutiner for avgjørelser om omsorgsovertakelse, inkludert «fire øyne»-prinspippet.
  • Assistert befruktning ved donasjon av egg/sæd skal ikke hindre barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav. 
  • Barn og unge i omsorgsplassering skal ha krav på en individuell plan for plasseringen, for å sikre en mest mulig forutsigbar og trygg oppvekst. Planen skal gjelde til og med videregående opplæring. 
  • Starte forebyggende tiltak blant ungdom mot digital mobbing, særlig rettet mot seksualisert mobbing mot unge jenter. 
  • Barn og kvinner må sikres økt juridisk beskyttelse mot mobbing og overgrep gjennom digitale medier. 

Helse og omsorgstjenester 

Flere rapporter har vist at tilgang til diverse helsemessige utredninger og behandlinger kan være vanskeligere for kvinner enn menn. En bedre tilgjengelighet kan oppnås om ulike spesialister på kvinnehelse ble samlet under samme tak. Det ville gi økt tilgjengelighet og trygghet for pasienten, og muliggjøre et helhetssystem rundt kvinners helseproblem. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Helsepersonell over hele landet skal ha god kunnskap om kvinnehelse. Kunnskap om kvinnerelaterte sykdommer og symptomer som er spesifikke for kvinner må styrkes. Det må også opprettes flere stillinger innen helserelaterte yrker som fokuserer på kvinnehelse.
  • Det skal bevilges mer penger til forskning der kvinner er undersøkelsesobjekt. 
  • Det nasjonale mammografiprogrammet bør utvides til også å omfatte kvinner mellom 45 og 74 år.
  • Brystbevarende kirurgi tilbys som førstealternativ også for eldre kvinner. 
  • Prinsippet om valgfrihet gjelder innen hjemmetjenesten. 
  • Andelen kompetente fagarbeidere innen eldreomsorg må økes. Lønns- og arbeidsbetingelser må bedres for å høyne statusen.
  • Satsing på velferdsteknologi gir muligheter for bedre helsetjenester for mange, og må følges av økt medbestemmelse for den enkelte og satsing på sosiale tiltak. 
  • At det skal forskes mer på alternative behandlingsformer i tilfeller der man har indikasjoner på at behandlingen har gitt gode resultater.
  • Gi private aktører mulighet til å etablere lavterskeltilbud med offentlig støtte for personer og familier med psykisk relaterte problemer med kommunen og fylkeskommunen som kontrollorgan.
  • For å sikre gode helsetjenester, er en styrking av tolketjenesten for minoritetsspråklige nødvendig, inkludert økt tilgjengelighet i tolking i samisk og norsk tegnspråk.

 

Mange kvinner med innvandrerbakgrunn har ekstra utfordringer for å få tilgang på sykehus­ og helse- og omsorgstjenester de har behov for. Mange opplever møtet med helsevesenet vanskelig, og det er vanskelig å få god nok informasjon. Helse-­ og sykehussektoren har ofte dårlig kunnskap om lesbiske, biseksuelle og transkjønnedes situasjon. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Tolk alltid skal tilbys kvinner med innvandrerbakgrunn eller hørselshemning. 
  • Kunnskap om LHBT-­personer forbedres i helsevesenet. 
  • Folkehelsearbeidet må også omfatte personer med funksjonsvariasjon. 

Etiske dilemma

Norges Venstrekvinnelag mener man må ha et lovlig og regulert system for donasjon av sæd og egg. Ved donasjon av sæd (og eventuelt egg) må barnet fra et gitt tidspunkt ha mulighet til å få kjennskap om sitt biologiske opphav. Anonym sæd­ eller eggdonasjon må derfor ikke være tillatt. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det åpnes opp for eggdonasjon. 
  • Tillate assistert befruktning for enslige. 
  • Bevare retten til selvbestemt abort frem til uke 12. 
  • Innføre tilbud om ultralyd innen uke 12 for alle gravide, og mulighet for NIPT ved behov.
  • At retten til selvbestemmelse også må innebære retten til å bære et barn frem. 
  • At abortnemndenes praksis for å sikre likebehandling og faglig forsvarlighet skal gjennomgås. 
  • Rådgivning og oppfølging rundt fosterdiagnostikk skal være evidensbasert. 
  • Åpne for altruistisk surrogati.
  • Bedre støtten til personer med alvorlige medfødte sykdommer og deres familier.
  • Utrede lovendring for å kunne benytte donert sæd etter døden ved erklæring. 

Kjønnsbasert vold 

Kvinner, menn og vold i media og på nett 

Media bidrar til å befeste stereotype kjønnsroller. Ikke sjelden framstilles mannen som et av naturen gitt aggressivt vesen, mens kvinnen objektiviseres og framstilles som et offer. Internett har medført at pornografi har blitt betydelig mer lett tilgjengelig. Også barn har lett tilgang til pornografi på nettet. NVKL mener at denne samfunnsutviklingen skal utfordres gjennom kritisk refleksjon, forebygging og forskning. 

Seksualisert vold 

Hver kvinne må få bestemme over sin egen kropp og sin seksualitet. Kvinner blir mishandlet i mye større utstrekning enn det som avspeiles i offentlig statistikk. Ofte er overgriperen en partner eller bekjent, hvilket gjør det ytterligere vanskelig å anmelde forholdet. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Den rettslige situasjonen for offer for menneskehandel blir styrket. 
  • Det skal bli strengere straffer for menneskehandel. 
  • Voldtektsutvalgets anbefalinger blir fulgt opp. 

Kvinner med funksjonsvariasjon er ekstra utsatt for vold og overgrep. Vi må synliggjøre funksjonsvariasjon som et særskilt kjønnsproblem. Det finnes ingen automatisk beskyttelse mot vold for mennesker med funksjonsvariasjon. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Samfunnet tar ansvar for informasjon og utdanning av yrkesgrupper som møter personer med funksjonsvariasjon. 

Vold i nære relasjoner 

Norges Venstrekvinnelag vil at:  

  • Krisesentre for alle kjønn sikres økonomisk samt drives med nødvendig faglig kvalitet. 
  • Det skal finnes et tilbud om oppfølging og behandling av overgripere, også under soning.
  • Det satses på forebygging og avdekking. 
  • Omvendt voldsalarm skal brukes mer på voldsutøvere. 

Kvinner som begår kriminalitet

De mannlige voldsutøverne dominerer i samfunnet. Men i henhold til statistikken øker andelen kvinner som begår voldskriminalitet. Kvinner slår som oftest andre kvinner og barn. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Voldelige jenter får profesjonell hjelp for å håndtere sin aggressivitet Kvinner i fengsel må få lik kvalitet på soningsforhold som menn. 

Likestilling for menn

Likestilling mellom kjønn handler ikke bare om kvinner. Menn opplever også usunne kjønnsstereotype forventninger. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det skal gis muligheter til foreldreopplæring utenom ordinær arbeidstid, slik at begge foreldre kan delta. 
  • Helsepersonell må ha kunnskap og utdanning for å kunne følge begge foreldres perspektiv og spørsmål. 
  • Menn skal få opparbeide selvstendige rettigheter til pappaperm, uavhengig av mors rettigheter. 
  • Menn inkluderes til å arbeide aktivt for likestilling mellom kjønn, nasjonalt og internasjonalt 
  • Mannlige religiøse ledere involveres særskilt i arbeidet for likestilling mellom kjønn, og for kvinners rettigheter. 
  • Det blir større fokus på menns psykiske helse. 

Skole og utdanning – en mer likestilt fremtid 

Skolen er ved siden av familien den viktigste arenaen for læring og påvirkning i de avgjørende årene i livet. Skolen har ansvar for å tilby kvalitetsundervisning, men også for at barn utvikler gode holdninger til demokrati, likeverd og respekt for andre mennesker. Bevisstgjøring om diskriminering og ulikhet må starte tidlig. Norge skal tilby høyere utdanning i verdensklasse og alle skal ha reell lik rett til høyere utdanning. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det innføres kjønnspedagogikk i barnehage og grunnskole. 
  • Flere menn ansettes i skole og barnehage. 
  • Ha en nasjonal satsing på videreutdanning og kompetanseøkning i kunnskap om kjønn, som gjennomføres i hele utdanningssystemet. 
  • Flere kvinner går inn ledende stillinger på høyskole­ og universitetsnivå. 
  • At det settes i gang tiltak for å få opp prosentandelen kvinnelige professorer ved høyskoler og universiteter. 
  • At det innføres kjønnspoeng ved helseprofesjonsutdanningene med veldig dårlig kjønnsbalanse. 
  • Jobbe for kjønnsnøytralt undervisningsopplegg i norske skoler og skolefritidsordninger. 
  • Ha en bedre seksualundervisning som starter tidlig og har fokus på positivt mangfold i kjønn, legning og tenningsmønster, utvikling av en god seksuell helse, grensesetting og forebygging av seksuelle overgrep.

Internasjonal politikk 

Norges Venstrekvinnelag mener det er viktig at vi legger menneskerettigheter og demokrati til grunn for norsk utenriks­ og utviklingspolitikk. Kvinners rettigheter er en del av menneskerettighetene. Alle stater, også fattige stater, har hovedansvaret for å innfri sosiale og kulturelle rettigheter for alle sine innbyggere. Dersom et av Norges samarbeidsland har en negativ utvikling når det gjelder menneskerettigheter, og/eller viser liten vilje til progressivt å innfri menneskerettighetene, bør samarbeidet evalueres. 

Norge skal bidra aktivt til å fremme likestilling internasjonalt. Kvinners reproduktive helse og rettigheter må være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora. 

Familieplanlegging og tilgang til prevensjon er et viktig element i fattigdomsbekjempelse og miljøarbeidet. Kvinner må få tilgang på helsetjenester og oppfølging under graviditet, fødsel og etter fødsel. Å bekjempe mødredødelighet må være noe av Norges viktigste innsats for fattigdomsbekjempelse. 

Vold mot kvinner er et stort problem i alle land. Ifølge Verdensbanken er vold et større problem for kvinner i alderen 15 til 44 år enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. 

Mer politisk deltakelse av kvinner vil bidra til å styrke demokrati. Målet skal være at både alle kjønn skal ha muligheten til å forme samfunnet og framtiden. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Det skal jobbes for å styrke universell seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 
  • Tilgang på profesjonell fødselshjelp blir en realitet for alle kvinner i verden.  
  • Innsatsen for trygge aborter økes og at tilgjengeligheten til prevensjon forbedres. 
  • Seksuelle overgrep i nære relasjoner og i ekteskap skal kriminaliseres internasjonalt. 
  • Internasjonalt engasjement mot tvangsekteskap styrkes. 
  • Praksis med barneekteskap motarbeides. 
  • Kjønnslemlestelse av jenter stoppes, også gjennom tiltak i bistandspolitikken. 
  • Seksualundervisning, familieplanlegging og mødrehelse prioriteres og får en sentral plass i bistandsarbeidet. 
  • Seksuell helse og reproduktive rettigheter får samme status som andre menneskerettigheter. 
  • Æres­vold og -drap må motarbeides. 

Prostitusjon og menneskehandel 

Menneskehandel for seksuelle formål er ifølge Europol den raskest økende inntektskilden for organisert kriminalitet i Europa. Ifølge FNs beregninger er minst 2,5 millioner mennesker årlig offer for menneskehandel. Flertallet er kvinner og barn. I følge FN er dette noe alle land har et ansvar for å bekjempe. Det må også gjenspeiles i lovgivning knyttet til prostitusjon. Europa bør opprette et europeisk FBI for å effektivt bekjempe handel med mennesker. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Sexkjøpsloven endres slik at de prostituertes rettssikkerhet styrkes. 
  • Prostitusjon bekjempes gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. 
  • Det innføres et internasjonalt FBI for å bekjempe menneskehandel. 
  • Den forebyggende innsatsen mot sexkjøp må styrkes. 

Kvinner i områder med krig og konflikt 

Definisjonen av hva sikkerhet er bygger på patriarkalske forestillinger og gamle tradisjoner. Kvinner rammes like hardt, og iblant enda hardere. Det er vanlig at kvinner i konfliktområder utsettes for voldtekter og seksuelle overgrep. Dette blir også utført av medlemmer av fredsbevarende styrker utplassert for å beskytte befolkningen. Kvinners situasjon i konflikter og trusselen mot kvinners sikkerhet må inkluderes ved forhandlingsbordet, i konvensjoner og vid fredsbevarende innsats. Derfor er det viktig med kvinnelig deltakelse både i freds­ og forsoningsprosesser. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Stater tar ansvar for at tilfluktsløsninger tilpasset også for kvinner med adekvate ressurser tilgjengelige i relasjon til befolkningen. 
  • FNs deklarasjon 1325 «Kvinner, fred og sikkerhet» ratifiseres og implementeres av alle stater. 
  • Voldtekt som våpen aktivt forhindres. 
  • Kvinner representeres ved forhandlingsbordet. 
  • Genève­konvensjonen skal inkludere et kjønnsperspektiv. 
  • Fredsbevarende og fredsbyggende innsats skal inkludere kjønnsperspektiv på alle områder. 

Makt over framtid 

Utdanning skal, fra grunnskole til universitetsutdanning, være en like selvsagt global rettighet for jenter og kvinner som for menn og gutter. Verden har ikke råd til å avstå fra halve menneskehetens kompetanse, derfor må jenter og gutter få gjøre frie utdannings­ og yrkesvalg. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • FN og det internasjonale samfunnet skal prioritere arbeidet med å bryte opp dagens maktstruktur mellom kjønn. Kvinners rettigheter er menneskerettigheter. 
  • Kvinners rett til utdanning, fritt utdanningsvalg og frie yrkesvalg sikres. 
  • Alle kjønns sikres retten til selv å velge partner og selv velge å inngå ekteskap eller ikke. 
  • Ansvar for barn og hjem kan deles likt mellom alle kjønn. 
  • Det sikres en jevn kjønnsfordeling i landets offentlige institusjoner og styrende organer. 

Makt over økonomi

Når kvinner får egne inntekter forandres ikke bare deres egne liv, men også deres familiers liv og dermed hele samfunnet. 

Både Verdensbanken og OECD har slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er det største hinder for økonomisk utvikling og vekst. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Jordbruksreformer inneholder løsninger for kvinners eiendoms- og forsørgelsesrett. 
  • Det fremmes mikrofinansløsninger for kvinner, til lave rentenivå. 
  • Kvinners eierskap og rett til inntekter blir sentrale for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. 
  • Kvinners rett til arbeid, drive næringsvirksomhet og eierskap blir en virkelig rettighet. 
  • Ektefellers felles eiendom skal manifesteres i begges navn i skjøter og alle tilsvarende dokumenter. 

Klima og miljø 

Stort fokus på miljø er liberal politikk. En bærekraftig utvikling er avgjørende for fremtidige generasjoners mulighet til å leve sitt liv fritt. 

Klimatrusselen er den viktigste miljøutfordringen. Global oppvarming fører til flere naturkatastrofer, ørkenspredning og vannmangel. Dette vil igjen føre til dårlige levekår for millioner av mennesker som allerede i dag lever i fattigdom. Uro og krigshandlinger vil øke i omfang, når naturressurser er under press. Kvinner rammes hardt av klimaendringer og matvareusikkerhet, samtidig er kvinnene ansvarlige for hoveddelen av matproduksjonen. I Afrika vil økt tilgang for kvinner til produksjonsmidler i landbruket føre til 20 prosent økt matproduksjon (beregninger fra 

Verdens Matvareprogram). Kvinner i Afrika produserer 60­80 prosent av all mat, men eier kun 1 prosent av jorda. Kvinners svake eiendomsrett gjør det vanskelig for dem å ta opp lån til å øke produksjonen og fører ofte til at de utelates fra jordbruksprogrammer. 

Norges Venstrekvinnelag vil at: 

  • Norges Venstrekvinnelag mener vi må ta vare på den uerstattelige og sårbare naturen i Barentshavet. Derfor mener vi Barentshavet nord må vernes for oljeleting, og flytte iskantsonen sørover
  • Parisavtalen må følges opp av alle land, inkludert Norge. Norges Venstrekvinnelag mener Norge må heve sin ambisjon til 55 % under parisavtalen.
  • Det åpnes ikke for mer oljeboring i Norge.
  • Norges Venstrekvinnelag mener leterefusjonsordningen til oljeleting skal fjernes. 
  • Det gjennomføres tiltak for å bevare regnskog, vannressurser og hindre ørkenspredning, og at det må tas spesielt hensyn til fattige kvinners situasjon knyttet til disse tiltakene. 
  • Det gjennomføres tiltak for forebygging av matkriser, og for tilpasning til endret klima. 
  • De rike landene har et større ansvar for klimakrisen. Derfor er klimafinansiering en viktig del av parisavtalen som må følges opp.
  • Minst 30 % av bistandsmidlene rettes inn mot kvinner og likestillingsrelaterte saker
  • Alle kvinner får informasjon og prevensjon for å ta bærekraftige valg med tanke på befolkningsvekst. 
  • At menn engasjerer seg i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse. Dette er også viktig for å bidra til bærekraftig håndtering av klimarelaterte matvarekriser. 
  • Det er viktig at alle kan bidra med å redusere Norges utslipp. Dette kan vi gjøre ved bl.a. å bruke avgifter for å gjøre miljøvennlige løsninger relativt billigere, satsing på nye bærekraftige energiformer, brukervennlig kildesortering, god kollektivtilgang, strenge krav til industrien, samt informasjon om ENØK til de enkelte husstander. 
  • Det stilles krav til kles- og skoprodusenter om å øke levetiden til produktene som selges i og til Norge.

Kultur 

Ved å delta i kulturlivet får vi erfaringer og kunnskap som gir oss forståelse om samfunnet. Derfor er kulturpolitikken en viktig forutsetning for en opplyst offentlighet, og støtten til kulturlivet er en viktig investering i demokratiet. 

Venstrekvinnelaget mener at skolebibliotekene må styrkes, gjennom tilbud som «meråpent», søndagsåpent og god tilgang på investeringsmidler og kvalifisert personale. Venstrekvinnelaget ønsker en egen lov om skolebibliotek. 

Likestillingen i frivillighetssektoren er i ubalanse. Kvinner velger oftere frivillige verv og frivillig arbeid enn menn. Makt- og prestisjestillinger innen kultur som f.eks. regissører og musikkprodusenter er mannsdominert og kvinner får få sjanser. 

Norges Venstrekvinnelag mener kulturskoler er viktig for barns utvikling og mangfold. Kommunene må sikres tilstrekkelige overføringer til å kunne satse på kulturskolen. 

Venstrekvinnelaget vil at:

  • Tilrettelegge for kvinnelige gründere innen kulturbransjen
  • Likestille og styrke frivillighetssektoren

Idrett og kvinner

Arbeide for å utviske kjønnsubalanse og kjønnsdiskriminering innenfor idretten og jobbe for holdningsendringer til f.eks. hvem som kan være trener og hvilke aktiviteter kvinner kan utføre.

Venstrekvinnelaget vil:

  • Arbeide for en kjønnsbalanse i idrettsforbundenes styrer.