Norges Venstrekvinnelag (NVK) er en feministisk sideorganisasjon til Venstre. Venstre har historisk vært en av de viktigste partiene når det gjelder likestilling og rettferdighet mellom kjønn.  Venstre hadde en avgjørende rolle i at norske kvinner som blant de første i verden fikk stemmerett i 1913.

Venstre er stolt av sin historie som strekker seg helt tilbake til 1884 da partiet ble stiftet. Tidlig i partiorganisasjonens historie sto venstre-kvinner som Betzy Kjeldsberg, Fredrikke Marie Qvam, Gina Sverdrup Krog og Eva Kolstad sentralt i kampen for kvinners rettigheter. De trodde på de sosial-liberalistiske prinsippene og på at likhet for alle var veien å gå. Dette utgangspunktet var kontroversielt den gang, men i dag er det en selvfølge. Venstrekvinnelaget er stolt av å videreføre disse tankene i norsk kvinnehistorie.

    Vi bærer på en stolt tradisjon med Venstrekvinner som har satt sine spor i likestillingskampen i Norge. Her er et lite utvalg:

Fredrikke Marie Quam (1843 – 1938)

Offentlig eiendom, fri

var en norsk kvinnesaksforkjemper og humanitær leder. I 1896 opprettet Qvam Norske Kvinners Sanitetsforening, hvor hun var leder frem til hun fylte 90 år i 1933. Sanitetsforeningen ble et samlingssted for kampen for kvinnelig stemmerett og valgdeltagelse, sykdomsbekjempelse og sosialpolitikk, nasjonal selvstendighet og venstrepolitikk. Hun var også leder for Norsk Kvinnesaksforening og Landskvinnestemmerettsforeningen med Gina Krog. I tillegg var Qvam sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet unionsoppløsningen i 1905, og 22. august 1905 leverte hun 280 000 underskrifter fra kvinner for unionsoppløsning, og for at kvinner skulle få stemme i folkeavstemningen. Hun hadde betydelig kontakt gjennom sin manns politikernettverk i Venstre, og Tidsskriftet Samtiden benevte henne «Korridorenes Dronning» hvor en av hennes taktikker var å kontakte fruer gift med landets ledende menn for indirekte innflytelse

  • Grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening
  • Pådriver for unionsoppløsningen, og kvinners stemmerett i folkeavstemningen

Gina Sverdrup Krog (1847 – 1916)

Ukjent fotograf, eier: Oslo museum.

var en norsk politiker for Venstre og kvinnesaksaktivist. Hun var en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og kvinnelig stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid. Krog var et tidlig medlem av Venstre, hvor hun var varamedlem av landsstyret fra 1909. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med Viggo Ullmann og åtte andre radikale menn i Venstre, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget i 1890.

  • Kvinnesakens ubestridte leder
  • Grunnla Kvinnestemmerettsforeningen (1885)
  • Stod bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett

Cecilie Thoresen Krog (1858 – 1903)

kjempet for at kvinner skulle få adgang til høyere utdanning. Spørsmålet om hun hadde rett til å avlegge examen artium måtte vedtas av Stortinget, fordi denne eksamenen samtidig ga adgang til Universitetet. Høsten 1881 tok hun kontakt med Venstre-mannen Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag i Stortinget på hennes vegne. Forslaget ble vedtatt mot en stemme, og fra 1884 fikk kvinner rett til å studere og ta eksamen ved universitetet. Krog var politisk aktiv i Venstre, og i 1901 var hun vara for Venstre i Kristiania bystyre. Hun var også sentral og aktiv i kvinnebevegelsen, og var med på å stifte diskusjonsklubben «Skuld», forløperen til Norsk Kvinnesaksforening.

  • Første kvinne til å ta artium i Norge
  • Første kvinnelig medlem i Det norske Studentersamfunn (1883)

Betzy Kjeldsberg (1866 – 1950)

Foto: Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum

var politiker i Venstre og Avholdspartiet, og en sterk forkjemper for kvinnesaken. Hun ble tidlig medlem av Venstre, og satt i to perioder i Drammens bystyre. I 1908 ble Kjelsberg valgt inn i Drammen stedlige fabrikktilsyn, og i 1910 ble hun ansatt som Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884) og Kvinnestemmerettsforeningen, og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904) som hun i en periode ledet. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for International Council of Women.

  • Første kvinnelige fabrikkinspektør (1910)
  • Første kvinnelige sentralstyremedlem i Venstre (1926 – 1938).

Eva Kolstad (1918 – 1999)

var en drivende kraft i arbeidet for likestilling mellom kjønnene i annen halvdel av 1900-tallet. Venstrepolitikeren, kvinnesakskvinnen og humanisten Eva Kolstad spilte en stor rolle som pioner for kvinner i norsk politikk. Hun var det første likestillingsombudet og ble i 1974 den første kvinnelige partilederen i Norge, for Venstre. Eva Kolstad stod for kvinnesak på et liberalt, humanistisk grunnlag, hvor like rettigheter uansett kjønn var det sentrale. Hun hadde som mål hovedmål  som politiker og som leder i Norsk Kvinnesaksforening at alle kvinner, gifte og ugifte, skulle ha muligheten til lønnet arbeid. Sammen med Margarete Bonnevie ledet hun Norsk Kvinnesaksforenings kamp mot den såkalte samskatten, et system der kvinnens inntekt ble lagt på toppen av mannens ved skattlegging, slik at det i mange tilfeller ikke lønte seg økonomisk for gifte kvinner å ha lønnet arbeid. Hun var også pådriver for ratifiseringen av ILOs likelønnskonvensjon, opprettingen av Likelønnsrådet og innføringen av samme undervisningstilbud til gutter og jenter i grunnskolen.

  • Norges første kvinnelige partileder (1974)
  • Innførte kjønnskvotering i Venstre som første parti
  • Leder for Norsk Kvinnesaksforening (1956-1968), nestleder for FNs kvinnekommisjon, og verdens første likestillingsombud (1978-1988).

Andre historiske Venstrekvinner:

  • Katti Anker Møller
  • Eldbjørg Løwer