
Image by Silviu on the street from Pixabay
Omsorgsarbeid er en av de viktigste bærebjelkene i velferdssamfunnet. I stor grad er det kvinner som tar hovedansvaret for denne omsorgen – i barseltiden, i hjemmet, i møte med sykdom, funksjonsnedsettelse og som fosterforeldre – og som betaler prisen i form av svekket helse, redusert inntekt og lav pensjon. Dette er ikke et resultat av frie, individuelle valg, men av strukturer som systematisk undervurderer og underfinansierer omsorgsarbeid.
Barseltiden er en særlig sårbar fase i livet. Norge har i dag en trygg fødselsomsorg, men oppfølgingen av mor etter fødsel er kort, tilfeldig og ulik fra kommune til kommune. Mange kvinner skrives tidlig ut fra sykehus og familien står alene i en periode preget av hormonelle endringer, søvnmangel og stort omsorgsansvar. Manglende og ujevn oppfølging øker risikoen for både fysiske og psykiske helseplager, og kan få langvarige konsekvenser for kvinners helse og tilknytning til arbeidslivet.
God barselomsorg handler ikke bare om barnet – den handler om morens helse, verdighet og trygghet. Systematisk oppfølging av jordmor i hjemmet, slik man ser i andre land, gir rom for tidlig avdekking av komplikasjoner, støtte til amming og nødvendig avlastning i en krevende livsfase. Tilgang til faglig kompetent ammehjelp, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, er avgjørende for å sikre reell valgfrihet og redusere unødvendig stress og smerte for mor.
Vi ser et gjennomgående mønster der kvinner tar hovedansvar for omsorg over tid – for barn med alvorlig eller langvarig sykdom, for sårbare familiemedlemmer og i fosterhjemsarbeid. Konsekvensen er ofte tap av inntekt, karrieremuligheter og pensjonsopptjening. Altfor mange ender som minstepensjonister etter å ha utført samfunnskritisk omsorgsarbeid.
Reell likestilling forutsetter systemer som anerkjenner omsorgsansvar, forebygger utenforskap og sikrer kvinner økonomisk selvstendighet gjennom hele livsløpet. Når vi tar bedre vare på mødre og omsorgspersoner, investerer vi i helse, likestilling og trygghet – for familiene og for samfunnet som helhet.
Derfor må:
- omsorgsarbeid og fosterhjemsarbeid være pensjonsgivende, også når det utføres i kommunal regi
- systematisk oppfølging av mor etter fødsel, særlig gjennom hjemmebesøk av jordmor, bli en nasjonal standard
- kvinnehelse prioriteres høyere, med flere kvinneklinikker og bedre forebyggende helsetilbud
- støtte til mødre.
- Kvinnehelse prioriteres høyere gjennom flere kvinneklinikker, bedre forebygging og endringer i pasientreisereglene for å redusere økonomiske byrder for familier med store omsorgsoppgaver.
Politisk uttalelse vedtatt på Venstrekvinnelagets landsmøte 7. februar 2026