Det er dyrtid i Norge, og det merkes best blant de som hadde det dårligste utgangspunktet fra før. Mens prisene og rentene øker, blir det vanskeligere å være både eneforsørger, ufør og alene, og aleneboer. Mange aleneboende som mottar uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre ytelser fra folketrygden, lever under fattigdomsgrensen. Venstre har tidligere tatt initiativ til en stortingsmelding for enkeltpersons husstand, uten at det har blitt vedtatt.
I årene som har gått siden sist, har andelen husholdninger med kun én økonomi blitt flere, kårene har blitt trangere, og mange har mistet enda mer av det nære kontaktnettverket etter pandemien. Flere snakker blant annet om at de etter pandemien ikke aner hvem som er deres nærmeste pårørende, og vi vet at det særlig i de store byene er mange som dør alene og ikke blir funnet før etter flere uker og måneder.
Over 1 million nordmenn bor alene, og tall fra SSB (juni 2020) viser at økningen er størst blant aleneboende kvinner fra rundt 40-årsalderen. Fra 59 år og oppover er det en større andel kvinner som bor alene.
Venstrekvinnelaget ønsker derfor nok en gang å sette enkeltpersons husstands levekår på dagsorden.
Venstrekvinnelaget vil:
• Fremme en stortingsmelding om aleneboendes levekår.
• Stimulere til endring av avgiftssystemet for infrastruktur og kommunale avgifter slik at faktisk forbruk blir avgiftsbelagt.
• Styrke de kommunale tilbudene også for lavtlønte aleneboende som ikke har forsørgeransvar.
• Øke nivået på minsteytelsene for enkeltpersons husstand.