Kvinner i krig og konfikter
I år blir 8. mars annerledes. Krigen i Ukraina kom brått på for de fleste av oss og det har vekket mange empatiske og solidariske følelser hos folk flest. Den har også brakt til overflaten og mye nærmere oss en del problemstillinger som vi ikke lenger kan lukke øynene for: kvinner i krig, rasisme og diskriminering. Ifølge rapportene fra FN er det kvinnene som rammes mest i krig og konflikter. Unge kvinner og gutter blir ofte ofre for seksuell vold og seksuelle overgrep. Kvinner flykter ofte alene og får ansvaret for barna mens mennene blir igjen. I tillegg har de ofte mistet det nettverket de hadde hjemme, som familie, naboer og venner. Derfor blir de mer sårbare for overgrep, tvangsprostitusjon og menneskehandel. Nå er det mange som advarer at flyktninger fra Ukraina er kjempeutsatt for akkurat dette. De fleste av oss har ingen problem med å vise støtte og tar sterkt avstand fra enhver type menneskehandel eller utnyttelse av sårbare folk. Mange land inkludert Norge har åpnet grenser, tilbyr å hente flyktninger og hele debatten kjennetegnes enstemmig av solidaritet og varme: Et glimt av lys og håp i disse mørke tider.
Kriser forsterker også andre fenomener som mange av oss hevder at det hører fortiden til, nemlig systematisk rasisme. Vi har sett mange melaninrike mennesker, blant kvinner og barn som ikke får krysse grensen på lik linje med de “hvite” ukrainske flyktninger. Polen vegret også å ta imot melaninrike flyktninger fra nabolandet. Hvorfor gjør vi så forskjell på flyktninger? Hvorfor har noen flyktninger mer verdi enn andre? Vi har hørt mange ganger om flyktningkrisen i Hellas, som også ligger i Europa. “50 er ikke nok “er et av de mest kjente slagordene på facebook. I Moria-leiren på Lesvos bodde det en periode 20.000 flyktninger og migranter i leiren som er bygd for 3000 mennesker.
Flyktninger er folk som rømmer fra krig og grusomheter. De flykter for sitt liv. Krig diskriminerer ikke, den rammer alle likt uansett religion, hudfarge, legning, kjønn osv. Trygghet er ikke forbeholdt det vi ser på som “siviliserte” eller “hvite” nok. Må krigene være veldig synlige i media for at vi skal ha empati for folk som ønsker å redde sitt liv?
Denne debatten er viktig å ta. Vi har et valg; enten å repetere fortiden som vi så enkelt fordømmer nå i vår moderne tid eller å velge å handle med likeverd og respekt som grunnlag overfor andre mennesker.
Krigen sjokkerte oss, vi må innrømme at vi hadde tatt fred for gitt. Derfor har fred og likestilling mye til sammen: det kan være like sårbart og skjørt hvis vi ikke vi hele tiden fornyer og vedlikeholder grunnlaget.
Tilgang til trygg abort for kvinner i hele verden
Abort er en klassisk grunnleggende rettighet som kvinner med jevne mellom rom må beskytte og verne fra konservative trusler. I flere land- også i Europa ser vi dessverre en utvikling i feil retning. Allikevel ser vi lys punkter, nylig ble det klart at abort legaliseres i Colombia, i likhet med Mexico og Argentina.
Vi trenger en ny abortdebatt også i Norge. For mange kvinner er det et vanskelig og ensomt valg. Derfor har Venstre foreslått i Stortinget at den selvbestemte retten til abort utvides fra 12-18 uker, og at bruk av abortnemder avvikles og erstattes med god støtte, rådgiving og oppfølging av kvinnen. Venstrekvinnelaget har også tatt til orde for å styrke oppfølging av kvinner som opplever abort i første trisemester.
Systemet må sikre reell selvbestemmelse samtidig som den letter byrden for kvinnen enten at hun velger å avbryte svangerskapet eller bære fram barnet.
Kvinner på topp
Systemet skal sikre reell selvbestemmelse er også nøkkelordene når vi skal nå i gang med valget til neste år og begynne med listestilling. Kvinner på topp er blitt et varmt tema i ganske mange lag. Vi i Venstrekvinnelaget har også ofte utfordret Venstre på det. Men: det handler ikke bare om å ha kvinner på topp i et system som for mange kan virke undertrykkende. Det handler om å vise spisse albuer for å utvide systemet til å ha plass til flere lag for mangfold. Det må skje systematisk. Ikke bare representasjon av ulike folk med ulike bakgrunn, kjønn, kompetanse, ulike sosial og økonomiske klasse, men reell selvbestemmelse og innflytelse på sitt eget liv. Når flere ulike folk blir involvert og føler at de har makt og innflytelse over egne valg, da tror vi knekker koden om dårlige levekår i del av landet. Det handler også om å ikke trekke stigen etter deg når du er på topp, det handler også om å være en god alliert uansett kjønn og bakgrunn. Vi trenger et mer rausere system som rommer mangfold, og er bærekraftig over tid. Derfor er det en utfordring for alle oss om å være bevisst våre egne privilegier og makten som de gir oss, og bruke den for å sprenge de trange rammene systemet har når vi skal tenke listestilling til neste år.
Gratulerer med kvinnedagen!
Nertila Stringa, nestleder i Venstrekvinnelaget
