Netthets og hatefulle ytringer er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge i dag, ifølge Amnesty International Norge. Netthets og hatefulle ytringer fører til at kvinner trekker seg fra samfunnsdebatt, driver med aktiv selvsensur og trekker seg fra politiske verv. Dette vil Norges Venstrekvinnelag gjøre noe med og vil styrke straffelovens §185 – Hatefulle ytringer.
Mer enn 300 000 kvinner i Norge er utsatt for trakassering på nett. To av tre kvinnelige politikere er utsatt for trakassering på nett. Blant rikspolitikere er tre av fire kvinner utsatt. Over halvparten av kvinner som bare har vært vitne til, men ikke selv utsatt for netthets og hatefulle ytringer, modererer seg for å unngå trakassering på nett. Det gjør terskelen for å engasjere seg i samfunnsdebatt høy.
Ytringsfrihet gjelder for alle, uansett hvem de er og hvilke meninger de har. Det skal være rom for ytringer som sjokkerer, forstyrrer og fornærmer. Men meningsytringer som diskriminerer eller utgjør et overgrep mot en annen person, ligger utenfor ytringsfrihet. Artikkel 17 i den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen sier at ytringsfrihetens grense er der hvor den krenker andres rettigheter og friheter. Likeledes slår artikkel 30 i verdenserklæringen for menneskerettigheter fast at ingen kan bruke menneskerettighetene til å krenke andres rettigheter. Hatefulle ytringer har ikke noe menneskerettslig vern. I Norge har vi etablert en tradisjon med svært vide rammer for meningsytringer, det skal vi og fortsette med. Men samfunnet må ha anledning til å strafferettslig forfølge hatefulle ytringer. Straffefrihet for hatkriminalitet fører til at viktige stemmer forsvinner fra den offentlige debatten.
Netthets og hatefulle ytringer er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge i dag. Mye av samfunnsdebatten skjer på nett, og da er det viktig at nettet ikke er en lovløs arena. Vi trenger bedre lovgivning for å motarbeide netthetsen og de hatefulle ytringene!
Hatefulle ytringer mot kvinner er et alvorlig brudd på deres menneskerettigheter, som retten til ytringsfrihet, retten til fysisk og psykisk integritet og retten til privatliv. De hatefulle ytringene går ut over den enkelte kvinne, kvinner som gruppe og samfunnet som helhet. På denne måten mister den offentlige debatten mange verdifulle stemmer og ytringsfriheten undergraves. Det er et alvorlig demokratisk problem.
Vi vil ha en trygg og fri samfunnsdebatt. Å bevare og styrke § 185 vil være et viktig bidrag til nettopp det. Troll sprekker ikke i sola, tvert imot. Vi kan heller tenke på samfunnsdebatten som et treningsstudio. Tar du med deg hatmusklene dine i debatt på nett og i sosiale medier, blir de ytterligere styrket. De som kommer med trakassering og hatefulle ytringer må enten endre atferd, eller forhindres av loven fra å fortrenge andre fra samfunnsdebatten.
Venstrekvinnelaget vil:
- Bevare straffelovens § 185 om hatefulle ytringer.
- Sikre at Stortinget inkluderer kjønn (i tillegg til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) i det strafferettslige diskrimineringsvernet i forbindelse med den pågående revideringen av § 185 og § 186.
- Sørge for at hatkriminalitet fortsatt må være en prioritert oppgave for politiet også etter at kjønn er inkludert i lovverket.
- Sørge for at politiet får de ressursene og den kompetansen som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer.
- Jobbe for å styrke kompetansen hos påtalemyndigheter og dommere på dette området.
