Foto: VG TV
Appell av Venstrekvinnelagets leder Naomi Ichihara Røkkum på demonstrasjon i Oslo den 17. november.
Jeg er rørt av å alle som samler seg her og i resten av landet. Men jeg er også skremt av at vi må demonstrere i 2018.
Mange historier som har kommet frem den siste tiden, har gjort et enormt inntrykk på oss.
I “En mors bønn” skriver Solfrid Grøndahl:
«Er det greit at noen politikere skal bestemme at han/hun skal bli født, fordi de mener at det vil berike livene til oss andre? Kan dere forstå hvor vanvittig vondt det er å være forelder til et barn som du skal se lide hele livet? Du vil så gjerne avhjelpe smerter og alt det vonde barnet ditt sliter med, men du må være hjelpeløs tilskuer. Hvor mange ganger har vi ikke ønsket at vi kunne bytte plass med jenta vår.»
Solfrid Grøndahl er en av mange mødre til alvorlig syke barn som har støttet andre kvinners rett til å velge.
Jeg synes debatten tidvis ikke tar inn over seg alvoret de kvinnene som står i den tunge avgjørelsen kjenner på. Jeg forstår dilemmaene i saken, men for Venstrekvinnelaget er det uakseptabelt å uthule abortloven. Kvinnekroppen skal ikke ligge på forhandlingsbordet.
Debatten er blåst ut av proporsjoner. Overleger og andre har vært tydelig på at det er misvisende å kalle paragraf 2c for en “downsparagraf”. 5 av 6 svangerskapsavbrudd under paragraf 2c gjelder andre alvorlige kromosomfeil, store misdannelser i hjerne og sentralnervesystem, alvorlige hjertefeil med mer. I tilfellene med downssyndrom er det ofte i kombinasjon med andre misdannelser eller avvik.
Og når det gjelder fosterreduksjon: Visste dere at det kun er 12 kvinner i snitt per år som har tatt fosterrudksjon, siden endringen i 2016? Dette inkluderer tilfeller med alvorlig sykdom og risiko for fosteret. Ikke minst er det 5-10 % risiko for å miste det gjenværende fosteret.
Tror dere at dette er noe kvinner tar lett på?
Høyrepolitikere som åpner for endring av abortloven tapte saken i eget parti, etter et høyrekvinneopprør. Jeg er glad for at Venstre-leder Trine Skei Grande og til og med FrP-leder Siv Jensen var raskt ute med å avvise forslaget om endring av abortloven.
Det er ikke samfunnet, men kvinnen selv som skal bestemme over hennes kropp. Det er kvinnen selv som skal bestemme over hennes liv. Kvinners rettigheter kan ikke ofres på forhandlingsbordet.
Ikke rør abortloven!
