Ulikheter i soningsforholdene for kvinner og menn i norske fengsler har vært en kjent utfordring for den norske kriminalomsorgen i lang tid.
Internasjonal forskning viser at det lave antallet kvinner i fengsler sammenlignet med menn ofte fører til at fengselsadministrasjon og fengsler blir organisert basert på behovene til mannlige innsatte. Dette gjenspeiles blant annet i fengselsarkitektur, sikkerhet, tilgjengelige aktiviteter og helsetilbud. I tillegg kommer mange av kvinnene i fengsler i enda større grad enn menn fra svakere samfunnslag. De har oftere blitt utsatt for overgrep som barn, har ubehandlede psykiske lidelser og problemer med rus.
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet gjennomførte i perioden 2014–2016 besøkt 14 fengsler, alle med høyere sikkerhetsnivå. Av disse var to kvinnefengsler og seks fengsler der kvinner kan sone sammen med menn, såkalte blandede fengsler. Forebyggingsenheten så bl.a på soningsforhold og avdekket en rekke forhold som setter kvinner i en dårligere situasjon enn menn, og som er i strid med internasjonale normer på området.
Sivilombudsmannens funn* viser samlet sett at kvinner i dag har et dårligere soningstilbud enn menn på en rekke områder. Mange kvinner har et betraktelig dårligere tilbud enn menn når det gjelder uteområder og tilbud om fysisk aktivitet. Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til reell arbeidstrening enn det menn har. Kvinnelige innsatte har ofte andre helseplager enn menn, og derfor også et annet behov for helsetjenester. Psykisk helsevern bør styrkes for kvinner i fengsel. Kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestring sammenlignet med menn. Kvinner som sitter i blandede fengsler har økt risiko for uønsket oppmerksomhet eller seksuell trakassering fra mannlige innsatte. Enkelte kvinner risikerer å måtte sitte i fengsel med for høyt sikkerhetsnivå enn det saken deres tilsier på grunn av begrensede fengselsplasser for kvinner. Enkelte fengsler har ikke tilfredstillende sanitærfasiliteter, og kvinnelige innsatte risikerer å bli tildelt celle uten toaletter. Slike forhold er ytterligere belastende for kvinner som menstruerer eller er gravide. Kvinnelige innsatte risikerer å måtte sitte i fengsler langt fra familie og egne barn på grunn av få egnede soningsplasser. Dette kan være særlig utfordrende for mødre som ønsker besøk av barn som ikke kan reise alene.
Venstrekvinnelaget vil:
– Sikre kvinner som soner i fengsel lik tilgang på uteområder og likt tilbud om fysisk aktivitet som det menn har.
– Sikre lik tilgang til reell arbeidstrening.
– Sikre helsetjenester som er tilpasset kvinnelige innsatte.
– Styrke psykisk helsevern for kvinner i fengsel, og sikre likt tilbud om rusmestring.
– Iverksette tiltak som beskytter kvinner i blandede fengsler mot uønsket oppmerksomhet eller seksuell trakassering fra mannlige innsatte.
– Sikre at kvinner som ikke ønsker det, ikke skal måtte sone i blandede fengsler.
– Sikre at kvinner ikke sitter i fengsel med høyere sikkerhetsnivå enn det saken deres tilsier på grunn av begrensede fengselsplasser
– Sikre kvinner i fengsel tilgang på sanitærfasiliteter som er tilrettelagt. Tilgang på toaletter er spesielt viktig for kvinner som menstruerer eller er gravide.
– Sikre kvinner lik mulighet til å sone nær sin familie.
– Sikre kvinner i fengsel lik mulighet til åpne soningsplasser og overgangsboliger som det menn har.
*Sivilombudsmannens temarapport «Kvinner i fengsel», om kvinners soningsforhold i Norge
