Styret konstituerte seg først. Deretter fokuserte man på handlinsplanen for året, diskuterte tema for uttalelse til landsmøtet og vedtok politisk uttalelse fra årsmøtet.

Tilstede: Åsta Årøen, Liv Haug, Sanna Sarromaa, Marit Brochmann, Torild Skogsholm og Ellen Bjørge
Forfall: Ulla Nordgarden

1.Referat fra årsmøtet, sendes til godkjenning på neste årsmøte.

2. Konstituering
Leder (valgt på årsmøtet): Åsta Årøen (Bergen)

Nestleder: Ulla Nordgarden (Drammen)

Økonomiansvarlig: Liv Haug (Oslo)

Sekretær: Ellen Bjørge (Ålesund og Oslo)

Styremedlemmer:
Sanna Sarromaa (Lillehammer)
Torild Skogsholm (Oslo)
Marit Brochmann (Bodø)

NVKs representant i Internasjonalt utvalg: Marit Brohmann

3.Organisatorisk arbeidsdeling i styret:
Oppfølging av fylkeslag:
Nordland: Marit
Buskerud: Ulla
Oslo: Liv
Agder. (Åse R)
Hordaland: Åsta
Møre og Romsdal: Ellen
Østfold: Torild

4. Handlingsplan:
a) Bygge organisasjon, få flere kvinner med i Venstrearbeid

b) Politisk/faglige samliger: 2 stk i løpet av året.

Våren 2011 i Oslo: Liv og Åsta kommer med forslag

Høstsamling: Hvor? Tema? Ansvarlig: Ellen, Sanna og Marit

5.Landsmøtet
a) «Ny på landsmøtet». Åsta utfordrer Eva Kvelland til å holde sitt tradisjonelle innlegg

b) Åsta sender ut stikkord til styret om hva hun vil ta opp i landsmøtetalen

c) NVK jobber med en uttalelse om sorteringssamfunnet, ultralyd i 12. uke og endring av abortlov.

6. Politisk uttalelse: Vedtatt:

Barnas beste må veie tyngst, også i surrogatsaker.

Barnekonvensjonen art 3nr 1 forplikter Norge, og sier at barnas beste skal veie tyngst i alle tiltak som gjelder barn. Saken der Kari Ann Volden blir nektet å adoptere, med begrunnelse i samfunnsmessige hensyn, viser at Regjeringen ikke ønsker å følge opp forpliktelsene fra Barnkonvensjonen. Norges Venstrekvinnelag vil at Barnkonvensjonen også skal gjelde barn som blir født som et resultat av at norske personer har brukt surrogati. Også surrogatbarn har krav på at barnas beste skal veie tyngst.

Bioteknologiloven tillater ikke bruk av surrogati i Norge. Norges Venstrekvinnelag ser absolutt at bruk av surrogatmødre har mange betenkelige sider. Surrogati er imidlertid tillatt i en rekke andre land, noe også norske statsborgere benytter seg av. De som ønsker å returnere til Norge med surrogatbarn møter en varierende og uforutsigbar praksis fra norske myndigheter. Det finnes intet tilfredsstillende lovverk som regulerer surrogatisaker.

I India sitter en norsk kvinne, Kari Ann Volden, med to tvillinggutter, som etter indisk lov er hennes ansvar. Hun har fått avslag fra norske myndigheter på sin søknad om å få adoptere guttene. Begrunnelsen for avslaget er ’at vesentlige samfunnshensyn her veier tungt for å avvise søknaden, og også at de veier tyngre enn hensynet til de konkrete barna saken gjelder’. Kvinnens visum er utløpt, hun er uten midler og mulighet til rettslig bistand i Norge, og hun tillates ikke å returnere til Norge med barna. Tvillingene er dermed i praksis statsløse og rettsløse. Barna er i en ytterst sårbar situasjon og deres eneste omsorgsperson er en norsk kvinne i utlendighet. Uten henne er deres fremtid høyst usikker.
Venstrekvinnelaget mener hensynet til barna må veie tyngst også i denne konkrete saken, jfr Barnekonvensjonen art 3 nr 1 . Regjeringen bør også snarest mulig få på plass et tilfredsstillende regelverk som tar høyde for endrede realiteter og nye problemstillinger knyttet til bruken av surrogati i utlandet. Det nye regelverket må være i samsvar med Barnkonvensjonens prinsipp om at barnas beste alltid skal legges til grunn. En restriktiv holdning til surrogati kan ikke begrunne en krenkelse av dette prinsippet.

Kategorier: Nyheter

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.