Om oss

Norges Venstrekvinnelags (NVKs) formål er å knytte venstrekvinner sammen i et felles arbeid for å fremme liberal feministisk politikk i samsvar med Venstres grunnsyn.
Venstrekvinnelaget har tre kjerneoppgaver:

  • Liberalfeministisk politikkutvikling og -påvirkning
  • Fremme dyktige kvinnelige politikere og kjempe for økt likestilling internt i Venstre
  • Jobbe utadrettet med å fremme liberal feminisme

Kontakt

Henvendelser til styret kan sendes til nvk@venstre.no.

Pressehenvendelser sendes til leder Naomi Ichihara Røkkum på 470 19 560 / naomi@venstre.no (pressebilde).

Styrende organer og dokumenter

Landsmøte er Venstrekvinnelagets høyeste organ. Her bestemmer en hva organisasjonen skal mene gjennom behandling av politiske uttalelser og politisk program, og organisasjonens arbeid gjennom handlingsplan, økonomi mv.

  • Handlingsplanen kan leses her.
  • Vedtektene kan leses her.

Styret gjennomfører Venstrekvinnelagets dag til dag-arbeid og fatter politiske og organisatoriske avgjørelser fortløpende.
Les mer om styret til Venstrekvinnelaget her.

Stolt kvinnehistorie

Vi bærer på en stolt tradisjon med Venstrekvinner som har satt sine spor i likestillingskampen i Norge. Her er et lite utvalg:

Fredrikke Marie Qvam (1843 – 1938)

Fredrikke Marie Qvam var en norsk kvinnesaksforkjemper og humanitær leder. I 1896 opprettet Qvam Norske Kvinners Sanitetsforening, hvor hun var leder frem til hun fylte 90 år i 1933. Sanitetsforeningen ble et samlingssted for kampen for kvinnelig stemmerett og valgdeltagelse, sykdomsbekjempelse og sosialpolitikk, nasjonal selvstendighet og venstrepolitikk. Hun var også leder for Norsk Kvinnesaksforening og Landskvinnestemmerettsforeningen med Gina Krog. I tillegg til kvinnesaken var Qvam sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet unionsoppløsningen i 1905. Hun hadde betydelig kontakt gjennom sin manns politikernettverk i Venstre, og Tidsskriftet Samtiden benevte henne «Korridorenes Dronning» hvor en av hennes taktikker var å kontakte fruer gift med landets ledende menn for indirekte innflytelse.

  • Grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening
  • 22. august 1905 leverte hun 280.000 underskrifter fra kvinner for unionsoppløsning, og mot at kvinner ikke fikk stemme i folkeavstemningen.

Gina Sverdrup Krog (1847 – 1916)

Jørgine («Gina») Anna Sverdrup Krog var en norsk politiker for Venstre og kvinnesaksaktivist. Hun var en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og kvinnelig stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid. Krog var et tidlig medlem av Venstre, hvor hun var varamedlem av landsstyret fra 1909. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med Viggo Ullmann og åtte andre radikale menn i Venstre, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget i 1890.

  • Kvinnesakens ubestridte leder
  • Grunnla Kvinnestemmerettsforeningen (1885)
  • Stod bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett

Cecilie Thoresen Krog (1858 – 1903)

Cecilie Thoresen Krogs kamp for adgang til høyere utdanning for kvinner gjorde henne landskjent og ga henne et navn i historiebøkene. Retten til å avlegge examen artium måtte vedtas av Stortinget, fordi denne eksamenen samtidig ga adgang til Universitetet. Høsten 1881 tok hun kontakt med venstremannen Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag i Stortinget på hennes vegne. Forslaget ble vedtatt mot bare en stemme. I 1884 fikk kvinner rett til å studere og ta eksamen ved universitetet. Krog var politisk aktiv i Venstre, og i 1901 var hun vara for Venstre i Kristiania bystyre. Hun var også sentral og aktiv innenfor kvinnebevegelsen, og var med på å stifte i 1883 var hun med på å stifte diskusjonsklubben «Skuld», forløperen til Norsk Kvinnesaksforening.

  • Første kvinne til å ta artium i Norge
  • Første kvinnelig medlem i Det norske Studentersamfunn (1883)

Betzy Kjeldsberg (1866 – 1950)

Betzy Aleksandra Kjelsberg var politiker i Venstre og Avholdspartiet, og en sterk forkjemper for kvinnesaken. Hun ble tidlig medlem av Venstre, og satt i to perioder i Drammens bystyre. Hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884) og Kvinnestemmerettsforeningen, og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904) som hun i en periode ledet. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for International Council of Women.

  • Første kvinnelige fabrikkinspektør (1910)
  • Første kvinnelige sentralstyremedlem i Venstre (1926 – 1938).

Eva Kolstad (1918 – 1999)

Venstrepolitikeren, kvinnesakskvinnen og humanisten Eva Kolstad var en drivende kraft i arbeidet for likestilling mellom kjønnene i annen halvdel av 1900-tallet og spilte en stor rolle som pioner for kvinner i norsk politikk. Hun var det første likestillingsombudet og den første kvinnelige partilederen i Norge. Eva Kolstad stod for kvinnesak på et liberalt, humanistisk grunnlag, hvor like rettigheter uansett kjønn var det sentrale. Hun hadde som mål hovedmål  som politiker og som leder i Norsk Kvinnesaksforening at alle kvinner, gifte og ugifte, skulle ha muligheten til lønnet arbeid. Sammen med Margarete Bonnevie ledet hun Norsk Kvinnesaksforenings kamp mot den såkalte samskatten, et system der kvinnens inntekt ble lagt på toppen av mannens ved skattlegging, slik at det i mange tilfeller ikke lønte seg økonomisk for gifte kvinner å ha lønnet arbeid.Hun var også pådriver for ratifiseringen av ILOs likelønnskonvensjon, opprettingen av Likelønnsrådet og innføringen av samme undervisningstilbud til gutter og jenter i grunnskolen.

  • Norges første kvinnelige partileder (1974)
  • Innførte kjønnskvotering i Venstre som første parti
  • Hun var i tillegg leder for Norsk Kvinnesaksforening (1956-1968), nestleder for FNs kvinnekommisjon, og verdens første likestillingsombud (1978-1988).